Snikhandel?

KrF og LO gjør felles front mot hagesentre som har utvidet sortimentet sitt og nå selger både verktøy og møbler. Dette kalles for snikhandel. KrFs May Helen Molvær Grimstad la torsdag frem et forslag i Stortinget for å få en innskjerping av forskriftene. Og det må skje fort, for vårsesongen står for døren. I følge KrF og LO er det da snikhandlingen når sitt klimaks. Folk rasker uhemmet med seg både hagesakser, river og møbler når de egentlig kun skulle få kjøpe planter.

Høyre ønsker at alle skal ha både arbeid og fritid. En forutsetning for dette er at næringslivet får lov til å tilpasse seg markedet og samfunnsutviklingen. Når både fastboende og ikke minst tilreisende hytteeiere kan gjøre sine innkjøp i byens velassorterte hagesenter betyr dette arbeidsplasser, inntekter og reduksjon av handelslekkasjen.

Nå er jo nordmenn vant til at politikere legger seg opp i hva som skal kjøpes, hvor det skal kjøpes og ikke minst når det skal kjøpes. Men ve den tyske turisten som kommer til Norge for eksempel i Påsken. Dersom hun ikke har sørget for å bunkre opp før hun ankommer landet blir det verken Fleisch, Bier oder Schnapps i den stille uke. Men det passer selvfølgelig KrF godt det også.

Snøvær

Det snør på Sørlandet nå. Dette kan nok få noen til å tenke at dette med global oppvarming og klimaendringer ikke er så farlig likevel. Spøkefullt ønskes den globale oppvarming velkommen når gårdsrommet fylles opp med snø for fjerde gang på samme dag. Vi må imidlertid passe oss for å la oss forlede til å tro at FNs klimapanel har tatt feil selv om det kommer snø også i år. FNs klimapanel har utvetydig slått fast at det finnes menneskeskapt økning av CO2 konsentrasjonen. Denne utviklingen må snus innen 2020 dersom vi skal klare å snu den globale oppvarmingen. Vi kan ikke vente til 2019 med å gjøre disse endringene. Vi har teknologisk kompetanse til å endre utviklingen. Og utviklingen må starte nå.

Årets liste

Her er årets liste! Kanskje den største gleden er at vi i tillegg til gamle ringrever også har klart å få energiske og engasjerte kvinner høyt opp. Dette er en meget god liste for Høyre og for Mandal.

1 Sven Seljom
2 Une Anita Aas
3 Ole G. Ihme
4 Åge Sæveland
5 Kristine Eide
6 Per Erlend Tronstad
7 Marianne Osberg Larsen
8 Trygve Soteland
9 Ove Nodeland
10 Ebba F. Roksvold
11 Andreas Hoven
12 Øyvind Halvorsen
13 Hilde Jorna Tjaum
14 Kristoffer Møll
15 Thorjus Due
16 Knut Berg Bentsen
17 Mary Bojescul Johannesen
18 Unni Fr. Hald
19 Ole Egeland
20 Jorna Tjaum
21 Olav Gundersen
22 Geir Johnsen
23 Karl David Gundersen
24 Ståle Fjellbakk
25 Ingolf Larsen
26 Geir Åsli
27 Odd Magne Ljosland
28 Hans Nyvold Kjellby
29 Kjetil Thorsen
30 Kristoffer Skrøvje
31 Terje Thomassen
32 Kirsten Olsen
33 Kirsten H. Leschbrandt

Årsmøte og nominasjonsmøte i Mandal Høyre

I kveld hadde vi årsmøte og nominasjonsmøte i Mandal Høyre. Vi ble enig om programmet og nominasjonsmøtet ble gjennomført. Jeg ble valgt til Mandal Høyres ordførerkandidat! Takk for tilliten! Nå starter en spennende valgkamp som jeg gleder meg enormt, til sammen med resten av partiet. Une Aas tok andreplassen og Ole Guttorm Ihme tok tredje. Resten av listen kommer i morgen.

Kunnskapsløftet

Mange av de utfordringene jeg pekte på i det forrige innlegget skal løses gjennom Kunnskapsløftet. Reformen skal føre til omfattende endringer i «skolens innhold, struktur og organisering». (Se Regjeringens hjemmesider) Kunnskapsløftet skal gå fra 2005–2008. Statusrapporten så langt er imidlertid ikke oppløftende. Utdanningsforbundets medlemmer rapporterer om at 40% ikke har fått tilbud om kompetanseutvikling tilr tross for at dette er et helt sentralt punkt i Kunnskapsløftet. Likevel rapporterer Utdanningsdirektoratet at de er fornøyd med pengebruken, 375 mill. (i tillegg kommer skoleeiernes bidrag på det samme) og at dette må bety at kompetansen heves som bare det. I følge Aftenposten viser rapporten at det er miljøer utenfor universitet og høyskoler som i hvedsak utfører kompetansehevingen. Miljøer som for en stor grad er utenfor statlig kontroll. Noe som igjen overrasker Jens Garbo, rådgiver i Utdanningsforbundet.

Vi må sørge for at pengene vi nå bruker på Kunnskapsløftet, det er et historisk løft for utdanningssektoren, kommer skikkelig til nytte. Vi må kreve at universiteter og høyskoler setter opp desentraliserte fag og kurs for kompetanseheving. Som skoleeiere må ikke kommunen sove nå.

Enhetsskolen skaper tapere

Enhetsskolen er en modell der en tenker seg elever som en homogen masse, som skal lære det samme. Det kan høres veldig rettferdig og hyggelig ut, men resultatet blir ikke som forventet. Man vet i dag at mennesker lærer forskjellig. Det holder å se på to mennesker som gis en ny mobiltelefon; den ene river opp esken og begynner å fikle med telefonen, den andre leser gjennom bruksanvisningen først og går rolig å sindig til verks. Begge lærer trolig å bruke telefonen like godt. Dersom kun den ene læringsmetoden var tillatt ville den ene trolig ikke lære seg å bruke telefonen, i hvert fall hadde det ikke vært snakk om en lystbetont læring. I skolen er det i dag ikke rom nok for å se enkeltelevene, og særlig ikke de flinkeste. Det er vanlig at de flinkeste elevene blir understimulert fordi de ikke skal dra fra resten av klassen.

De dårligste elevene er ofte de som ikke egner seg for den tradisjonelle læringsformen som benyttes i skolen. For enkelte er det uutholdelig å skulle måtte tilegne seg teoretisk kunnskap før den praktiske. Gjennom å tvinge disse elevene til å skulle sitte stille og lese oppnår man å skape skoletapere, fordi de simpelthen ikke klarer å oppnå gode resultater i teoretiske fag. Dette fører igjen til en følelse av avmakt og desillusjon.

Moderne undervisning bør kunne legges opp tilpasset den enkeltes læringsmetode i langt større grad enn hva vi klarer i dag. Veien til dette går for en stor del gjennom en økt bruk av IT i skolen, og på et langt tidligere tidspunkt enn i dag. Datamaskiner må inn i grunnskolen!

Næringspolitisk tilbakeslag

Sjøsanden Næringshage har ikke blitt det kraftsenteret for lokal knoppskyting som den var ment å være. I dagens Lindesnes fortelles det om flere av de sentrale bedriftene som flytter ut av næringshagen etter blant annet en foreslått husleieøkning og et ønske om å komme nærmere sentrum. Det er selvfølgelig opp til de enkelte hvor de vil etablere seg, og det er ikke sikkert at lokaliseringen av byens Næringshage på en av de beste tomtene i byen likevel var den gunstigste, men det er utrolig tafatt at vi ikke har en mer offensiv næringspolitikk i byen vår enn at denne saken får gå upåaktet hen. Vi må ta vare på etablerere i Mandal og stimulere til utvikling. Dette danner grunnlaget for all annen aktivitet.

Kollektive løsninger på individuelle utfordringer

Vi har mye å takke sosialismen for i Norge. Mange sider av vårt velferdssamfunn er et resultat av oppfinnelsen sosialdemokratiet, der Norge har vært den flinkeste og rikeste eleven i klassen. Likevel er den sosialistiske metode utdatert. Sosialismens kompromissløse likhetsprinsipp svarer ikke på de utfordringene det moderne samfunn møter. Individualismen krever at vi stiller enkeltmennesket til ansvar, og ikke gjør alle oppgaver til et kollektivt problem, som fordrer en kollektiv løsning. Sosialismen kaller på felleskapsløsninger for å løse problemer som hører til den individuelle sfære. Sosialismen ansvarliggjør ikke individet, men overlater ansvaret til fellesskapet. Et fellesskap de færreste i dag føler seg som en del av. Fellesskapsretorikken gir ironisk nok også Fremskrittspartiet ganske godt spillerom. Sentralt i Frp’s logikk ligger nemlig at fellesskapet har ansvar for å oppfylle individets ønsker og krav til tilværelsen. Enda mer ironisk er det at det er Arbeiderpartiets partisekretær som ser det som sin store oppgave å knekke Frp-koden. Svaret ligger rett under nesen på han, det er vel derfor han ikke ser det. Eller vil se det. Frp-koden springer nemlig ut av Ap-retorikken.
De utfordringene vi står overfor må løses på det individuelle plan. Individet må ansvarliggjøres. Med fare for å høres ut som Margrethe Munthe vil jeg minne om den gamle oppdrager-devisen: frihet under ansvar. Friheten har vi fra tilværelsens side. Ansvaret har vi overfor fremtiden.

Sløsing med ressurser

På tross av at vi har hatt innvandrere rundt oss i mange år klarer vi ennå ikke å ta i bruk den ressurs som innvandrere representerer. Det er gjentatt så mange ganger at det er blitt en klisjè at vi har sivilingeniører og leger som jobber som renholdere, mens de samme yrkesgruppene er dypt savnet både i det private og offentlige yrkeslivet. Vi må ikke la skremselsbildene som tegnes av «de andre» hindre oss i å ha en åpen og inkluderende holdning til enkeltmennesker vi møter, uansett religion eller etnisk opprinnelse. Det er forkastelig at kompetente personer ikke en gang blir kalt inn til jobbintervju fordi de har et navn som ikke høres norsk ut.

Klimaendringer

I gårsdagens Lindesnes var det en brevskriver som mente at de 2500 klimaforskerne i FNs klimapanel ikke hadde lagt nok vekt på fortidens(!) klimaforskning, og gjorde seg til talsmann for en holdning der man sier at menneskets påvirkningsmuligheter er uvesentlige. Det er en farlig og naiv holdning at jordkloden kan fikse seg selv, så vi kan bare fortsette å gjøre som vi alltid har gjort. Dessverre er det også en herskende oppfatning i det som tidvis omtales som landets største parti, FrP. Siv Jensen erkjente imidlertid i forrige ukes utgave av Morgenbladet at CO2 er en klimagass. Det er ikke dårlig erkjent!