Nå er resultatet av fintellingen klart, og vi har denne gruppen i det kommende bystyret:

* Sven Seljom
* Une Aas
* Ole Guttorm Ihme
* Kirsten Huser Leschbrandt
* Ebba Farre Roksvold

Nå blir det spennende å se resultatet av de forhandlingene som kommer. Ballen ligger nå hos FrP, som det suverent største partiet. Vi vil uansett kjempe for å komme i en posisjon der vi får utrettet mest mulig av vår politikk.

Høyre gjorde det ikke så bra som jeg hadde håpet i Mandal. Det kan se ut som om brosaken har virket inn i større grad enn jeg trodde den ville gjøre. I tillegg kommer sikkert også at jeg er ny i politikken og innflytter. Det gjør nok at mange føler at de ikke kjenner meg godt nok. Vi har også mange nye på listene, og det virker sikkert også inn. Det er ikke tvil om at vi har opplevd et generasjonsskifte i Høyre, og kanskje også i velgermassen. Kanskje har de gamle «kjernevelgerne» ikke følt de har kjent listetoppene godt nok.

Nå er det imidlertid ikke tid for å deppe, men huske på at det tross alt er 14% av byens innbyggere som har gitt oss tillitt. Det skal vi ikke glemme, og vi skal føre den framtidsrettede og ansvarlige politikken vi er valgt inn på. De neste fire årene blir spennende, og jeg legger ikke skjul på at jeg er bekymret for utviklingen av byen, med to skeptikerpartier som de største i Bystyret. Den neste tiden vil vise i hvilken grad de vil leve opp til valgløftene sine og dermed legge den eksisterende Malmøplanen død.

I dag er jeg funksjonær i sentrum valglokale, som er i bystyresalen. Ca. kl. 22.00 i kveld foreligger resultatet…godt valg!

Vi, Linda Verdal fra AP og jeg, har gått gjennom listene mot bro i Mandal. Det er flere grunner til det:
* For det første har tallet 5000 blitt lagt fram som halvparten av Mandals stemmeberettigede befolkning. Dette ble brukt som begrunnelse av KrF og FrP for sin stemmegivning mot bro i bystyret.
* For det andre har det blitt satt i gang en velgeraksjon der alle andre partier enn KrF og FrP beskyldes fr å være udemokratiske og ikke lytte til folket
* For det tredje er det slik at listenes invitasjon til å skrive under, teksten på forsiden, var direkte feil. Denne teksten forklarte at politikerne vil bygge en unødvendig bro for 20-25 millioner, penger som burde finne mer fornuftige formål.
* For det fjerde skulle man tro at dersom det var slik at halvparten av alle stemmeberettigede i Mandal hadde skrevet under burde ca. halvparten av min omgangskrets være motstandere. Slik er det langt fra.
* Og, sist men ikke minst, det er kommet fram mange betenkeligheter mot listene etter at flere har uttrykt skepsis til gyldigheten av listene.

Vår gjennomgang av listene har vist at de påståtte 5000 stemmeberettigede i beste fall er 2700. Da er underskrifter på familiemedlemmers vegne talt med. Alle forbehold er tatt i listenes favør, det vil si at dersom det har vært tvil har vi godkjent underskriften.

Etter min mening har engasjementet mot bro vært viktig for debatten. Motstanderne har imidlertid sett seg så blind på målet at de har bestems seg for å kutte noen hjørner. Det har satt demokratiet i fare. Dersom flere partier hadde lagt disse listene til grunn for sin stemmegivning i bystyret ville broen blitt fjernet fra planene. Dette ville resultert i at planene måtte forkastes, og nye lages. En prosess som ville ta flere år. Dette ville igjen sette byutviklingen langt tilbake. Farlig langt tilbake.

Jeg antar at aksjonistene ikke gir seg med dette. Men, èn ting bør de huske på til neste gang. Skal man utfordre demokratisk fattede beslutninger bør man ha et skikkelig fundament å stå på. Det er ikke helt tilfeldig at vi har det demokratiske systemet vi har, og i denne saken har heldigvis demokratiet så langt seiret.

Denne helgen er det innspurt i en spennende valgkamp. Dessverre har «brosaken» fått dominere denne valgkampen, og viktige forskjeller mellom de forskjellige partiene har ikke kommet skikkelig fram.
Dagens Lindesnes har likevel en fin gjennomgang av en del sentrale saker, og selv om de aller fleste partiene er enig om de store sakene er det likevel forskjeller. FrP og AP prøver seg en populistisk vri med hensyn til idrettshallen i Holum. Det er bred enighet om at Holum trenger en skikkelig idrettshall, men å tro at denne kommer i fireårsperioden vi nå står foran er å kaste blår i øynene på folk. Alle skolefolk og politikere vet at Blomdalen, Furulunden og Frøysland står foran Holum i køen. Denne køen er lovet og bekreftet overfor skolene, og det løftet skal i hvert fall Høyre holde.

Ellers håper jeg vi får en fin helg her mot slutten av valgkampen, og at alle som sympatiserer med Høyre, eller lurer på om vi er partiet for dem, tar seg en tur innom standen vår på torget i morgen. De siste dagene før valget blir viktig skal vi klare å få en ny ordfører og et spenstig bystyre.

I går kveld var det cafèmøte i regi av Utdanningsforbundet. Ett av temaene som ble diskutert lenge var i hvilken grad politikerne ville følge opp de løftene som tidligere har blitt gitt med hensyn til oppgradering av skolene. Det var bred enighet om at vi skal holde de løftene som er blitt gitt tidligere. Det betyr at Blomdalen står for tur og at Frøysland og Furulunden skal inn i økonomiplanen i neste periode.
Etter ønske fra skolene selv skal hver enkelt skole oppgraderes skikkelig, i stedet for at man gjør småting uten en helhetlig plan på hver enkelt skole. Dette vil Høyre følge opp, og det er ikke aktuelt å gjøre dette i noen annen rekkefølge.
FrP har begynt å snakke om ny idrettshall i Holum. Det er ikke tvil om at dette er et verdig tiltak, men det er ikke mulig å gjøre dette før vi har fått på plass Furulunden og Frøysland. Det vet FrP, og ved å skape tvil om rekkefølgen i disse sakene bidrar FrP til å skape usikkerhet hos foreldre og skoleansatte.