Ett år igjen

I går startet vi valgkampen for stortingsvalget 2009. Kampanjen heter «Ett år igjen» og går over hele landet. Denne uken går vi rundt i byen og banker på dører. Vi ønsker å gi folk en mulighet til å komme med innspill til hvilke temaer som er viktige i valgkampen. «All politics is local» sa Tip O’Neil, og dette er vi i Høyre enig i.

Politikk skapes lokalt. Lokalpolitikernes oppgave er å være et talerør inn til den sentrale politiske ledelsen, ikke være et talerør for den sentrale politiske ledelsen til lokalsamfunnet.

Penger er ikke alt

Som man roper i skogen får man svar.

I det siste har det ofte blitt referert til en undersøkelse fra 2005 som viser at langt over halvparten av oss er villig til å betale mer i skatt dersom det innebærer bl.a. bedre helsetjenester, pensjon, eldreomsorg og et mer rettferdig samfunn. Blant andre viser Jan Vardøen til denne i en kronikk i Aftenposten i går.

Det kan virke som om en del sosialister er overrasket over konklusjonen i denne undersøkelsen, og Magnus Marsdal bruker den som argument for at Jens Stoltenberg er i utakt med folkets vilje når han ikke går inn for økte skatter i større grad enn han gjør.

Etter min mening er det ikke noe oppsiktsvekkende i at folk svarer som de gjør i en slik undersøkelse. Det er faktisk det eneste fornuftige å svare. Men, det er ikke svaret som er feil, det er spørsmålet. Spørsmålet forutsetter nemlig at det er en klar sammenheng mellom økte skatter og et bedre samfunn. Det er det ikke. Dersom denne sammenhengen hadde vært gyldig må det bety at det aller beste samfunnet vi kan skape har 100% skatt. Staten får alle pengene og staten fordeler de ut igjen til innbyggerne. Modellen har vært forsøkt, bl.a. i Sovjetunionen, men er blitt forkastet.

I forrige periode Høyre satt i regjering ble skattene senket og inntektene til staten økte. Hvorfor økte de? Jo, fordi lavere skatt stimulerer til økt innsats. Selv om skatteprosenten er lavere vil inntektene til staten øke, fordi innsatsen øker.

Sosialistene er ofte opptatt av innbyggernes penger, særlig til den bittelille delen av befolkningen som er veldig rike. Stein Erik Hagen og Jens Ulltveit-Moe har alt for mye penger, og må tas. (Røkke nevnes ikke så ofte, men han stemmer jo som kjent AP). Imidlertid burde man være mer opptatt av vanlige mennesker, med vanlige inntekter. Dersom skattene øker vil enda flere med vanlige inntekter være avhengig av hjelp fra det offentlige. Dette betyr nye ordninger og nye tilskudd. Hva med å gi folk mulighet til å leve av inntekten sin i stedet for å pønske ut nye tilskudd?

Sosialistene har bare penger som virkemiddel, og svaret på alle utfordringer er mer penger til staten. Men innbyggerne vil også ha trygghet i hverdagen, som blant annet innebærer at de kan leve av inntekten sin. Vi vil ha en god skole der alle elever får individuell oppfølging og ikke skal tvinges inn i et undervisningsopplegg vedtatt av staten. Vi vil ha en verdig eldreomsorg, der brukerne får velge hvem som skal pleie seg når de blir gamle, ikke få tredd et opplegg ned over hodet fra det offentlige. Penger er ikke alt.