Lindesnes avis har en leder den 30. okt. som kommenterer en debatt i Driftsstyret 28. okt. Debatten dreide seg om tildeling av årets Kulturpris og -stipend. I debatten kom det opp en betraktning om hvorvidt det var hensiktsmessig at vurderingene som ble gjort i Driftsstyret skulle være offentlige eller ikke. Lindesnes mener dette var en selsom debatt og skriver på lederplass; «De mest finurlige forslag om hvordan man kunne klare å hindre at offentligheten fikk kjennskap til hva og hvem man diskuterte i dette høytidelige forum, ble framkastet.»

Det ser ut som avisen glemmer at de nominerte nødvendigvis ikke har bedt om å bli nominert. Alle de nominerte er verdige mottakere, og det at èn av dem får prisen innebærer ikke en nedvurdering av de andre. Derfor kan det være gode grunner for å holde diskusjonen for lukkede dører.

Det er helt vanlig at når det deles ut priser gis det begrunnelse for hvorfor mottakeren har fått den, men ikke for hvorfor de andre nominerte ikke fikk den. Slik foregår tildelinger i de andre jurierte priser jeg kjenner til.

Vi er heldig i Mandal som har mange verdige mottakere av både pris og stipend. Det er derfor en misforståelse når Lindesnes trekker denne slutningen: «En slik forsamling må kunne føre en saklig og verdig debatt også om hvem, som er mest kvalifisert til årets kommunale heder.» Det er ikke verdigheten i debatten som er tema, men respekten for dem som er nominert.

I dagens Lindesnes beskrives en farlig utvikling. Læreren er svært viktig for kunnskapen i skolen, og videre- og etterutdanningen er et viktig virkemiddel for å nå våre kunnskapsmål. Midlene til dette må derfor styres lokalt slik at vi kan tilpasse opplæringen etter behovet i den enkelte skole og for den enkelte lærer.

Det er ikke tvil om at man må se på utfordringene i den enkelte skole, og legge til rette for at lederen på skolen kan dyktiggjøre staben sin ut fra sitt behov. Denne ordningen må ikke bli en sentralisert ordning der staten gjennom universitetene bestemmer hvordan midlene skal brukes. Det vi ser her er en tanke om at det som er bra for en må være bra for alle. De rødgrønne gir seg ikke med enhetstanken, selv om all erfaring nå viser at det er den individuelt rettede Høyre-skolen som gir resultater.

Det er nå fattet et utsettelsesvedtak for veien i Lindesnes bystyre. Denne saken fremstilles av mange som utelukkende å være en lokalsak. Men det er interessant å se at også andre følger nøye med i hva som skjer. Blant annet har Stavanger Aftenblad flere artikler om denne saken.

Vi ligger an til å få vår egen veisak i Mandal også. Det ser riktignok ut til at det kan gå rette veien med Fardal-Osestad, men det er ikke på grunn av Frp. Snarere tvert i mot. Frp kaller seg veipartiet, men det ser vi ikke mye til lokalt. Når det endelig skal bygges en vei stiller Frp seg i «veien», og tviler på de mentale evnene til dem som planlegger og skal bygge veiene.

Når det nå skal bygges sykkelveinett i Mandal har vi politikere gjort det vi skulle, nemlig legge forholdene til rette. Deretter skal fagmenneskene ta over, og gjøre selve byggejobben. Det hersker en stor skepsis til fagmiljøer i Norge, og særlig i Frp virker det som. Når vi nå skal få lagt den nye sykkelveien gjennom byen og ut til Sånum er det slik at det er vi som politikere som regulerer og veimyndighetene som bevilger pengene.

Når myndighetene har sagt ja til å bygge vei etter våre spesifikasjoner er det ikke smart av politikere å begynne å blande seg opp i hvordan detaljene skal løses. Den kompetansen har veivesenet. Vi må ikke få en tilsvarende debatt om sykkelveien ut til Sånum som vi har gående om veistrekningen Fardal-Osestad. Det er vanskelig nok å få utløst statlige midler om vi ikke skal begynne å krangle med myndighetene når vi endelig får dem.

En politiker har gjort noe dumt igjen, og pressen slipper ulvene løs. Når pressen værer blod gir de seg ikke før skjelettet ligger renskrapt tilbake. Etterpå kommer den vanlige debatten der pressen spør seg selv «har vi gått for langt denne gangen?» og like skjematisk kommer til den vanlige konklusjonen om at «nei, dette har offentlig interesse, så dette må vi skrive om, det er vår plikt». It’s a dirty job, but somebody got to do it.

Denne gangen handler det om at en stortingspolitiker har brukt mobiltelefonen sin til å ringe klarsynte og spåkoner. Det er dumt og irrasjonelt, men hun kan åpenbart ikke være alene. Bransjen med klarsynte spåkoner omsetter for over hundre millioner i året, så det må være utbredt å hente hjelp til å ta de mange vanskelige avgjørelser på teletorg.

Vinklingen som en del aviser forfølger denne gangen er hvorvidt spåkoner har bidratt til politikerens politiske standpunkt. Det blir selvfølgelig ikke lett å bevise, men de kommer nok til å prøve. Spåkoner skal intervjues, hva spurte politikeren dem om, hva mente hun i Stortinget, på gruppemøter osv.

Det er mange poilitiske standpunkt som ikke tas med hodet, men med hjertet. Hva som påvirker hjertet i de forskjellige saker kan være mange ting, og mange er minst like irrasjonelle som spåkoner. Politiske standpunkt tas med utgangspunkt i fordommer, religion, egne subjektive erfaringer eller simpelthen for å mele sin egen kake. Det er ikke sikkert at når alt kommer til alt at spåkoner er det verste.

Et svært alvorlig angrep på en politimann i Hedmark har ført til sinne blant politiansatte. Mannen som angrep politimannen ble sluppet ut etter et kort opphold på psykiatrisk avdeling. Politiet mener mannen burde vært varetektsfengslet av allmenpreventive hensyn. Det er det sikkert god grunn til, men det er alvorlig når ansatte i politiet truer med «sykemeldingsaksjoner».

Det er en vanskelig situasjon i politiet med underbemanning og for lite ressurser, noe vi også merker i vår egen region. Imidlertid må ikke politiet bruke denne situasjonen for å presse gjennom egne krav ved å ty til ulovlige aksjoner. Vi må forvente en ryddig opptreden av ordensmakten, også i saker som angår de selv. Det har med tillit å gjøre.

Politibemanningen bekymrer innbyggere i vår region, men også i resten av landet. Det er stor sympati for den manglende satsingen fra regjeringen. Men, denne sympatien kan bli skadelidende dersom ansatte i politiet misbruker situasjonen.

E39 mellom Vigeland og Osestad ligger nå inne i statsbudsjettet, og skal settes i gang i 2009. Utbyggingen er svært etterlengtet. Dette veistykket er langt under moderne standard og er ikke dimensjonert for den trafikken som går der. Veistykket er en trussel mot liv og helse, men også mot næringslivet i regionen.

Vigeland-Osestad har ligget inne i Nasjonal Transportplan så lenge at det skal fullfinansieres av staten. Dersom det nå blir utsatt på grunn av protester i Lindesnes vil det for det første bety at vi ikke kan forvente at det blir igangsatt på svært mange år og for det andre at vi må bidra med finansiering lokalt.

Ordføreren i Mandal har ikke vært tydelig på at dette er viktig, noe som påpekes av Ap i dagens Lindesnes. Det er jeg enig i. Ordføreren skrev heller ikke under på et opprop fra andre ordførere i regionen og fra fylkespolitikere. Selv om han har følt seg presset fra mange kanter, forventes det faktisk at han tar et klart standpunkt i så viktige saker som dette. Det er det som er politikk, selv om ordføreren synes å mene noe annet.

Den rødgrønne regjeringen kom til dekket bord i 2005 og har surfet på gode tider. Når vi nå treffes av finanskrisen og en begynnende nedgangskonjunktur, kommer konsekvensene av at den rødgrønne regjeringen ikke har brukt de gode tidene til å investere i kunnskap, infrastruktur eller vekstfremmende skattelettelser. Regjeringen har heller ikke iverksatt tiltak som kunne dempet presset på renten.

Kommunene har mistet mye av grunnen til å tiltrekke seg ny næringsvirksomhet ettersom vi ikke lenger får beholde de økte skatteinntektene. Dette vil Høyre gjøre noe med om vi kommer i regjering, og det mener jeg er svært viktig. Det er etter min mening rettferdig at de kommunene som legger til rette for næringsvirksomhet får en ekstra gevinst igjen for det. Mandal kommer dårlig ut med hensyn til skatteinntektene. Dette er bekymringsfullt, og vil høyst sannsynlig føre til redusert tjenestetilbud inneværende eller neste år.

Vi vil gjøre noe med dette. Den sittende regjeringen er ute av stand til å prioritere, og smører midlene tynt utover slik at ingen av områdene det offentlige skal dekke blir gjort skikkelig.

I morgen legges statsbudsjettet fram. Selv om det meste er lekket allerede blir det spennende å se hvordan Stoltenberg II vil takle utfordringene, både den pågående finanskrisen og de mer lokale utfordringer.

Det er innbruddsraid i byen for tiden. Det er vanskelig ikke å koble det til den dårlige politibemanningen. Selv om ledelsen i politiet sier at bemanningen er forsvarlig, forteller også avisartikler om «aksjoner» blant politiet som går på overtidsnekt og plutselige sykdomsutbrudd. Dette er nødvendigvis ikke situasjonen i Mandal, men det er vanskelig å vite hva politimesteren mener når hun sier at bemanningen er forsvarlig. Finnes det et objektivt mål på forsvarlig, eller er det en subjektiv magefølelse?

Mandal Høyre har i lengre tid tatt til orde for at arresten skal åpnes igjen, noe som også ble vedtatt på fylkespartiets årsmøte 2008. Det kan ikke være tvil om at med en arrest i Mandal vil vi få en langt mer effektiv politistyrke og bedre bruk av ressurser. Vi vil fortsette å jobbe med denne saken, og vil be rådmannen invitere politimesteren til et møte i bystyret. En av de aller viktigste oppgavene som tilligger lokalsamfunnet er å skape trygghet for innbyggerne. Dette må være en trygghet som ikke bare er basert på hva som polititeknisk er forsvarlig, men også hva innbyggerne opplever som trygt. Det er få ting som er viktigere å jobbe for enn akkurat det.