I gårsdagens bystyre tok jeg til orde for at det frivillige kulturlivet i Mandal må tas med på råd når driftsmodellen for vårt nye kulturhus skal bestemmes. Jeg møtte sterk motstand fra ordfører og varaordfører som mente jeg ikke fulgte med på det som skjer, men min oppfatning er fortsatt den samme.
Venterommet, kulturhuset vi har hatt og har mens vi venter på Buen, har bedt om å få videreføre sin drift i Buen. Venterommet er dugnadsbasert og har ivaretatt kommunens behov for en scene i over fire år. Denne grasrotkraften må vi ta vare på når Buen åpner, og Venterommet bør møtes med åpne armer, ikke byråkratisk snikksnakk når de tilbyr seg å videreføre driften etter den samme modellen i Buen. Så kan det sikkert være smart å lage en tidsbegrenset avtale mellom Venterommet og Buen, men den kraften som Venterommet har mobilisert siden starten i april 2006 vil aldri kulturbyråkrater klare å kopiere.
Kinoen i Mandal opplever også å bli holdt på en armlengdes avstand. Etter at kinoen ble overlatt til private ildsjeler har vi fått et bedre kinotilbud, med kreativ og stabil drift. Dette må telle når drivere av den nye kinoen skal velges. Det er ingen gullgruve å drive kino i Mandal, men gutta på Mandal Kino står på. Når drivere av kino skal velges kan det godt tenkes at en stor aktør vil kunne gi et bedre anbud for drift av kinoen, i påvente av at den nåværende kinoen kaster inn håndkleet. På samme måte som Venterommet bør Mandal Kino stille litt lenger frem i køen og få prøve seg på kinoen i Buen med en avtale på noen år.
Buen er helt avhengig av breddemiljøet innen kulturproduksjonen for å fylle setene. Da må de også oppleve eierskap til kulturhuset. Det skapes gjennom engasjement og deltakelse.