I kveld var det møte med ungdomsrepresentanter, skolefolk, kommuneadministrasjonen og politikere for idémyldring rundt høstens valg med stemmerett for 16-åringer.

Vi kom opp med mange gode forslag, som barne- og ungdomsrådet vil behandle videre, og jeg er sikker på at det vil bli lærerikt for oss alle med denne prøveordningen. Bakgrunnen for forsøket med stemmerett for 16-åringer er en synkende valgdeltakelse.

Én av de problemstillingene som kom opp var at mange unge melder seg ut av den politiske debatten fordi de opplever den som en endeløs strøm av argumenter, der det er vanskelig å skille de ulike partiene fra hverandre. Det skjønner jeg godt, og jeg tror ikke det bare er unge som har denne oppfatningen.

Også mange voksne deler dette synet. Det er ikke lett å få øye på de politiske forskjellene fordi debatten ofte preges av utspill og enkeltsaker, og det blir vanskelig å få øye på helheten i politikken. (Noen vil selvfølgelig hevde at det er fordi enkelte partier ikke har en helhetlig politikk, men det skal vi la ligge)

Forrige helg var jeg på seminar og hørte blant annet redaktøren av Bergensavisen fortelle om deres valgkampdekning. Han hadde en sterk oppfatning om at avisen skulle vise leserne forskjellen på partiene, og ikke være et mikrofonstativ for partienes mer eller mindre kreative valgkampopplegg. Det er nok å ta samfunnsansvaret på alvor, men det jeg savner er arenaer der partiene snakker om sin ideologi. Hva er partiets sjel?

Én ting er hva partiets representanter snakker om i en debatt eller hva som står i programmet, men hva vil partiet mene om saker som kommer opp etter valget, og som ikke står i programmet? Svar på dette vil man gjerne finne i ideologien, og der er hverken partiene eller mediene gode nok.

Så får vi også håpe at denne lokalvalgkampen blir lokal, og at vi slipper store tv-debatter med partilederne.

Gratulerer til 8. marskomiteen med et flott arrangement på Marna Café i går kveld. Det var mange gode og engasjerte innlegg, og som vanlig er når mange er til stede slipper man ikke til med alt man vil si, eller kommer på etterpå noe man burde sagt… Derfor er det fint med en blogg.

Kvotering til styrene i de store børsnoterte aksjeselskapene ble foreslått av Ansgar Gabrielsen 8. mars 2002. Det er ingen grunn til å legge skjul på at mange mislikte dette, faktisk nesten alle det gjaldt. Regjeringskolleger med statsministeren i spissen, hans eget parti Høyre, styrene i ASA’ene, kvinner i elitesjiktet i næringslivet.

I dag er fasiten en annen. De fleste innser at dette har vært effektivt, og Norge er et foregangsland for mange. Fortsatt kan man argumentere med at det ikke har betydd en revolusjon for feminine verdier i Norske selskaper, men det er definitivt et skritt på rett vei. Derfor er jeg for kvotering til styrer i mindre aksjeselskaper også. Jeg tror at dette vil bidra til at underskogen av dyktige kvinner vil øke, og at feminine verdier får en langt større plass i hele arbeidslivet. Samtidig er jeg enig med dem som sier at kvotering ikke er rettferdig mot dem som blir kvotert inn. Men i dette tilfellet tror jeg at denne ulempen mer enn oppveies av fordelen. Jeg tror heller ikke kvoteringen vil vare lenge, for etter hvert vil det bli helt naturlig med balansert kjønnsfordeling i styrene. Simpelthen fordi det lønner seg.

http://www.samfunnsforskning.no/ISF/Nyhetsarkiv/Kvotering-til-ASA-styrer-lite-kontroversielt

http://www.ukeavisenledelse.no/nyheter/ledelse/article115990.zrm

Adecco-saken viser at det er på tide å lovfeste en minstelønn i Norge, en lønn det går an å leve av. Det er ikke forbudt å betale under tariff i dag. Dette vil også ha en effekt på utjevning av lønnsgapet mellom kjønnene.

http://www.dagbladet.no/2011/03/02/nyheter/adecco/innenriks/arbeidsliv/politikk/15646709/

Samtidig er det viktig å huske på at Adecco-saken ikke er et godt argument mot å bruke private leverandører til offentlige oppgaver. Samarbeid mellom offentlige og private bidrar til bedre løsninger for innbyggerne, og Adecco-saken er et varsko om bedre kontroll, ikke mindre privat initiativ. Det offentliges viktigste oppgave er å drive lovlighetskontroll. Fungerer denne kan hvem som helst levere tjenestene.

http://www.nho.no/loenn-og-tariff/hoering-om-loenn-og-kjoenn-article23008-69.html

http://www.fafo.no/pub/rapp/772/772.pdf

Når kulturhuslederen i dagens Lindesnes uttaler at det er for mye negativitet rundt omtalen av organiseringen av Buen er det grunn til å lytte. For hun har helt rett i at det er viktig at vi snakker pent om vårt nye flotte kulturhus, og oppmuntrer alle som jobber for at dette skal bli det huset vi alle drømmer om. Samtidig bør det ikke overraske at kultur skaper debatt, for kultur engasjerer.

Jeg tror kulturhuslederen på at dialogen med Venterommet er og har vært positiv. Det er resultatet jeg ikke er fornøyd med. I dagens Lindesnes siteres hun: – Og Venterommet er en veldig dyktig, lokal arrangør. Men at de ønsket et eksklusivt ansvar for biscenen i Buen, kunne vi ikke gå med på. De lokale arrangørene skal få slippe til, men vi vil sørge for at ingen del av Buen blir okkupert.

Og her er vi etter min mening ved sakens kjerne. Venterommet er ingen okkupant, men en dønn åpen, idealistisk, frivillig organisasjon. Terskelen for å slippe til på Venterommet er svært lav om ikke ikke-eksisterende. Gjennom ildsjelsengasjement har Venterommet bygget opp et åpent tilbud som gjør at kulturlivet blomstrer. Når Buen får tilbud om å la dem fortsette sin virksomhet ved biscenen er det bare å ta i mot med åpne hender. Dersom ledelsen ved kulturhuset er redd for at de skal okkupere bygget kunne man jo lage en tidsbegrenset avtale der man evaluerte samarbeidet etter et par år.

Venterommet er kulturhuset som oppstod spontant, tuftet på idealisme og engasjement. Det er et pågående arbeid som helt uproblematisk kunne fortsatt i Buen og sørget for aktivitet fra dag én, uten at det hadde kostet kommunen noe som helst ekstra. Nå står dette arbeidet i fare for å stoppe opp, noe som vil være et stort tap for oss alle.

Vi gleder oss over Buen som reiser seg i disse dager. Det blir et flott tilskudd til byens mangfold, og vil bidra til utvikling på alle fronter, ikke bare kulturfronten. Men, la oss for all del fortsette å diskutere innholdet, det vil gjøre huset levende.