Underdanighet er ikke veien til vei

Ordførererne fra Kristiansand, Søgne, Songdalen og Mandal var avbildet og intervjuet i gårsdagens Fedrelandsvennen. Saken handlet om E39. De fire kunne fortelle at det viktigste nå er firefeltsvei mellom Kristiansand og Søgne.

Dette stemte vår egen ordfører i. Riktignok påpekte han at det snarest mulig må komme på plass firefelts også til Mandal.

Det er ille nok at Kristiansands ordfører synes å ha glemt samarbeidet med Stavanger om å binde de to byene sammen med skikkelig vei, men at vår egen har glemt det og tar i bruk «lue i hånden»-metoden er ubegripelig. Den eneste måten vi kan få skikkelig vei, firefelts, mellom Stavanger og Kristiansand er at vi krever det. Vi må kreve det hele tiden, uavlatelig, ved en hver anledning.

Veien mellom Stavanger og Kristiansand handler om utvikling og framtid. Gjennom å få på plass en skikkelig vei kan vi samarbeide på et helt annet nivå. Det vil føre til økt aktivitet, investeringer, tilflytting og ikke minst trygghet.

Samferdselsministeren selv åpner for firefelts til Stavanger; Da er det absurd av oss å si at nei, for oss holder det med vei mellom Søgne og Kristiansand. Hvis vi kan få. Hvis det er greit.

Dette føyer seg dessverre inn i en lang rekke av underdanighet fra oss sørlendinger. Utallige forsøk har vist at den som ber om lite får lite. Ordføreren må mye sterkere på banen i slike saker, og sørge for å bli hørt.

Tidligere i sommer leste vi i Lindesnes at ordføreren og varaordføreren har sendt brev til politimesteren der de ber om at vi får god politidekning på sjøen i sommer. Det har det ikke kommet noe ut av, og det kommer det heller ikke til å gjøre. Man sender ikke brev til politimesteren. Man møter opp på kontoret hennes med pressen på slep.

Gatenavn i Mandal

I dagens Lindesnes er det en innringer fra Kristiansand som forteller om vanskeligheter med å finne fram i byen vår, på grunn av manglende gatenavn-skilt og husnummer.

Dette er noe vi bør ta på alvor, og samtidig benytte anledningen til å opplyse om mer enn gatenavnene. Etter modell fra danske byer, f.eks. Aalborg, burde gatene få skilt som opplyser om litt historikk knyttet til gaten eller plassen. Det gjør oss mer bevisst vår egen historie, og er ikke minst hyggelig og interessant for alle tilreisende.

Søndagsåpne butikker i Mandal

Det er kommet opp en svært viktig diskusjon om søndagsåpne butikker. Det er nemlig slik at typiske turiststeder kan få tillatelse til å ha søndagsåpne butikker. Mandal er utvilsomt en turistby, og bør derfor kunne unntas loven, i hvert fall om sommeren.

Dette bør være en prioritert oppgave for byens handelsstand og politikere. Jeg vil rette en henvendelse til både ordfører og handelsstand med sikte på å få en avklaring på dette før sommeren. Det er selvfølgelig ikke slik at politikere kan vedta at butikkene skal holde åpent, men dersom bransjen selv eller enkeltaktører ønsker det må vi legge forholdene til rette.