Kinoen skal ut på anbud

Det er vedtatt i bystyret at kinodriften i Buen skal ut på anbud. Likevel har dette ennå ikke skjedd. I bystyret den 20 oktober spurte vi ordføreren om hvorfor, og fikk til svar at dette vil rådmannen komme tilbake til i bystyremøtet i november. Det var skuffende unnvikende. Det er grunn til å frykte at den redegjørelsen vil gå ut på å forklare at det ikke har vært eller vil bli mulig å gjennomføre anbudsrunden. Det vil i så fall være svært alvorlig.

Bystyret har gitt rådmannen et tydelig oppdrag om å anbudsutsette kinodriften. Dette ble vedtatt selv om det var klart at rådmannen mente kommunen selv var best skikket til å drive kinoen. Hvis det nå viser seg at bystyrets vedtak ikke vil bli gjennomført vil det være et tillitsbrudd fra rådmannens side. Nå skal jeg ikke foregripe begivenhetenes gang, men det er grunn til uro når et klart spørsmål fra vår side; ”Vil ordføreren påse at dette [anbudsutsettelsen] skjer som vedtatt i bystyret?” besvares med: ”Rådmannen [vil] gi kinosaken en bred presentasjon i Bystyrets møte i november 2011. Økonomi, tekniske muligheter og rolleavklaring vil være sentrale elementer i denne.”

Høyre ville gjennom anbudsutsettelsen legge til rette for at dagens drivere av kinoen skulle gis en mulighet til å fortsette i Buen, det har de fortjent. De har klart det som kommunen selv ikke klarte, nemlig å drive kinoen godt innenfor det tilskuddet på 300.000 som kinoen får. Det vitner om slett forretningsmoral om kommunen nå trenerer muligheten til dagens kinodrivere for å fortsette i Buen.

Ny ordfører og nye utfordringer

Natten mellom den 12 og 13 september så utsiktene til hvem som skulle bli ordfører ganske annerledes ut enn det som ble resultatet. Jeg legger ikke skjul på at den løsningen som til slutt fikk flertall i bystyret var en ganske annen enn den jeg hadde sett for meg. Jeg tror også den endelige løsningen ble en overraskelse for mange velgere.

Vi som politikere har mange utfordringer, vi skal løse kompliserte problemstillinger med knappe ressurser, det er ikke penger til å gjøre alt vi vil. På langt nær. Vi må prioritere.

Måten vi prioriterer på bør være forankret i en politikk som er gjenkjennelig for velgerne. Fordi det blir vanskelig å velge mellom partiene om den ikke er det. Og her ligger en annen utfordring vi politikere har, nemlig å opprettholde og øke interessen for valg og demokrati. Jeg er redd for at vandringer på tvers av ideologiske skillelinjer forvirrer velgerne. Det kan minske interessen for valg. Demokratiet blir et skuldertrekk, det er like uforutsigbart og uinteressant som været. Det som skjer det skjer, og det er ingenting vi kan gjøre med det.

Disse ”hestehandlene” foregår i alle partier, mitt eget parti har også noe å svare for i enkelte lokalvalgskonstellasjoner, men problemet er der like fullt. Dersom vi stadig finner nye samarbeidskonstellasjoner i lokalpolitikken for å beholde eller få posisjoner risikerer vi at politikerne framstår som en ensfarget masse, og ikke som representanter for forskjellige partier og ideologier. Tilslutt blir vi alle grå.

Vi som politikere må ikke la det være tvil om at vår første prioritet er utvikling av lokalsamfunnet, og ikke egne posisjoner.

Alt som har skjedd i Mandal og andre kommuner etter valget er innenfor demokratiets spilleregler, og innenfor lovverket. Det er ikke dermed sagt at det er bra for utviklingen av demokratiet. Man kan vinne slaget men tape krigen.

Demokratiet er under påvirkning fra mange krefter. Lokalpolitikerne er frontkjemperne. Personangrep og hatske utfall på butikken, i drosjekøen eller i avisen mot politikere reduserer interessen for og rekrutteringen til demokratiet. Paradoksalt nok er det de samme som er bekymret for demokratiets framtid som har de sterkeste utfallene. De burde tenke på at det ikke blir enklere å rekruttere til lokalpolitikken om det blir legitimt å trakassere dem som engasjerer seg.

Den eneste måten en lokalpolitiker bør straffes på er med stemmeseddelen.

Jeg ønsker vår nye ordfører lykke til. Ledelsen av vår kommune er ikke en middelhavsseilas. Vi er ikke i smult farvann, og vi har utfordringer som krever en stø hånd på roret. Det ansvaret ville du ha og det har du fått. Nå er vi spent på kursen som skal stakes ut, den har vi nemlig ikke fått ennå. Lykke til!

Vage løfter fra ambisiøs ordførerkandidat

I dagens Lindesnes forteller KrFs Tore Askildsen om det valgtekniske samarbeidet som er innledet med Ap/SV/Mdg og V. Han lister opp mange saker som de vil jobbe for; gode pleie- og omsorgstjenester, økt fokus på miljø, redusert rusmisbruk, reduksjon av ufrivillig deltid, ny E39, tidlig innsats i skolen og økt økonomisk handlingsrom. Blant annet.

Dette er ikke saker som er så veldig spesielle eller oppsiktsvekkende. Jeg tror alle partiene i bystyret vil gi sin tilslutning til viktigheten av disse sakene. Det som imidlertid ville vært interessant å vite er hvordan sakene skal gjennomføres. Det er på gjennomføringen skillelinjene i norsk politikk går. Askildsen vil imidlertid vente til det konstituerende bystyremøtet med å fortelle hvordan. Det er uredelig, og ville gitt bystyret en helt annen forutsetning for å stemme i valget på ordfører.

Det som imidlertid er klart, er at Askildsen har måttet ofre ganske mye for å få ordførerposten. I planutvalget kommer SV inn med sin ene representant og Ap får lederen. I havnestyret er det planlagt ny leder fra Ap. Varaordføreren kommer fra Ap. Dette vitner om noe langt mer dramatisk enn et rent valgteknisk samarbeid, men er ikke overraskende. Det er ikke rart at Ap og Sv vil ha en del igjen for å gi bort ordførerposten. Det er altså ikke slik at Ap er så glad for å få Askildsen som ordfører at de forærer ham posten uten bindinger.