De beste sidene ved AP

KrF jobber i disse dager med strategien før stortingsvalget, og diskuterer om de skal gi støtte til høyre- eller venstresiden i det politiske landskapet. Det viktige fylkeslaget i Vest-Agder har hatt årsmøte og diskutert saken. Leder i Mandal KrF, Asbjørn Flåt, siteres i Fædrelandsvennen der han viser til samarbeidet med AP i Mandal. «Kan vi gå inn og utnytte de beste sidene ved Ap, slik vi har klart i Mandal?» spør Flåt fylkesårsmøtet. Dessverre uten å utdype videre hvilke sider han sikter til.

Kan det være APs vilje til å gi fra seg viktige posisjoner som er APs beste side? Trolig må det være det Flåt sikter til, for politisk har ikke samarbeidet med AP gitt noen synlig uttelling i Mandal. Men, det spørs vel om Stoltenberg er like villig til å overlate butikken til Hareide som Kimestad var til å sette inn Askildsen i Mandal.

Det skulle også vært interessant å vite hva AP mener om at deres beste sider er utnyttet av KrF, og hvilke sider det eventuelt skulle være.

Minnemonument over 22. juli

Mandal var en av kommunene som ble rammet av terrorhandlingen den 22. juli 2011, og en av våre unge ble drept.

Overfor kommunene som ble rammet har Kommunenes Sentralforbund formidlet en anonym gave av et minnesmerke utformet av Nico Widerberg. Ordføreren informerte om dette til driftsstyret den 31. januar 2012, og vi ga alle vår tilslutning til at han skulle takke ja. I ettertid har det imidlertid kommet opp så mange innvendiger mot prosessen at jeg ikke lenger kan slutte meg til dette.

Den viktigste grunnen er det hastverk som hele prosessen er preget av. Kommunene fikk frist på seg til 10 februar med å si ja eller nei. Seks og en halv måned etter tragedien. Uten sammenligning forøvrig mente man i New York at ti år var for kort tid til å oppføre minnet over 11. september.

Både giveren og kunsterens motiver er sikkert de aller beste, men her snakker vi nærmest om en monopolisering av minnet over en nasjonal tragedie. Da må vi ta oss tid.

Bruk av det offentlige rom til et minnesmerke må få en skikkelig behandling. Saken må utredes grundig og legges fram for bystyret.

Vi bør få vite hvem giveren er og vi må sikre at vi står på trygg kunstfaglig grunn. Fra flere hold pekes det på at hverken monumentet eller motivet er nytt. Dette monumentet skal for all framtid være et minne om ofrene og hvordan vi som nasjon reiser oss etter en slik ugjerning. Det vil være svært trist om det viser seg å bli et monument over en rik giver eller en kunstner med oppmerksomhetsbehov.

Se forøvrig Morgenbladets leder fra 16. februar og nrk.no fra 14. februar.

Skjenketider og alkoholforbruk

I kveld skal bystyret ta stilling til rådmannens forslag om å innskrenke salgs- og skjenketidene for alkohol i Mandal. Forslaget kommer neppe til å bli vedtatt, behandlingen i driftstyret tydet på det. Hvert nye bystyre skal vedta alkoholpolitiske retningslinjer. For restaurantbransjen betyr det at deres rammevilkår er oppe til politisk vurdering hvert fjerde år. Jeg kan ikke komme på noen andre bransjer som blir utsatt for det samme. Det er derfor lett å skjønne Bernt Lindseth som i dagens Fædrelandsvennen er oppgitt over trusselen om endrede vilkår for sin virksomhet.

Restaurantnæringen står for den eneste kontrollerte skjenkingen i Norge, og den utgjør omtrent 15% av alkoholkonsumet. Likevel er det restaurantnæringen som brukes som det mest nærliggende virkemiddelet i alkoholpolitikken.

Nordmenns drikkemønster, som for en del dessverre gir seg utslag i utagerende og voldelig oppførsel, er ikke et resultat av en for liberal alkoholpolitikk, eller at restauranter har for lenge åpent. At en del oppfatter det som sosialt akseptablet å slippe alle hemninger og plage andre når de er beruset, kommer fra helt andre steder.

Jeg tror på et bredt samarbeid mellom restaurantnæring og myndigheter, slik også Lindseth tar til orde for. Synlig politi i gatene, skjenkekontrollører med faglig innsikt, bedre kontroll hos skjenkestedene er viktige skritt på veien. Men det aller viktigste er å lære seg at man ikke slipper unna sitt sosiale ansvar selv om man er beruset.

Smart bruk av smarte elever

I Fædrelandsvennen i går sto det om Hannah Wærenskjold som er elev på Mandal Videregående og vikarlærer på samme skole. Dette er virkelig en god idè, som vi gjerne kan se mer av. Elever som utmerker seg i ett eller flere fag bør få tilbud om å være både vikarlærere og lærerassistenter. Kanskje kan elever fra videregående brukes som assistenter i ungdomsskolen? Det er få ting man lærer så mye av som å undervise andre, så dette kan virkelig være en vinn-vinn-situasjon. Elevene som brukes som assistenter eller vikarlærere bør få en liten lønn for dette, men også få det på vitnemålet.

Vi har foreslått dette før, uten å få gjennomslag. Kanskje kan eksempelet Mandal VGS bidra til å endre synet på dette i bystyret, slik at vi kan starte et prøveprosjekt i løpet av kort tid.