Nettroll

En kvinnelig politiker mindre

Ung kvinne som kjeder seg

Vi risikerer demokratisk degenerering om vi ikke klarer rekruttere unge kvinner til politikken © colourbox.com

Lillehammer og Oppland Venstres Sanna Sarromaa har trukket seg fra politikken. Den direkte årsaken er den hetsen som hun ble offer for etter at et internt notat hun sendte til sine politiske kolleger, ble lekket. I notatet, om man så helt bort fra kontekst og ikke kjente verken Sarromaa eller saken, kunne man hvis man ville tolke Sarromaa dit hen at hun mener at funksjonshemmede ikke har noe i en vanlig norsk skole å gjøre. Men, det var også én annen nærliggende tolkning, nemlig at det ikke er alle funksjonshemmede som bør gå i vanlige klasser, fordi det ikke er det beste for dem. Dersom man i tillegg hadde lest eller hørt noe av det Sarromaa tidligere har sagt og skrevet ville det vært umulig å ikke bruke den andre tolkningen. I stedet valgte alt for mange, også media, å vinkle det slik at Sarromaa er en ond og kynisk person som attpåtil går løs på vergeløse barn. Dermed kunne de krenkede slippe seg løs, og det gjorde de så til gangs at Sarromaa til slutt valgte å trekke seg fra politikken. Et stort tap for Venstre, og om hun i tillegg trekker seg fra den offentlige debatten; for oss alle. Som hun selv sier det; «En kvinnelig politiker mindre». Vi har dessverre ingen å miste.

Sarromaa, som kaller seg superfeminist, deltok i Søndagsavisa i P2 31. mai  og snakket om kostnadene for småbarnsmødre å delta i politikken. Møtene drar ut i timevis fordi debattopplegget er for løst og «middelaldrende menn som elsker sin egen stemme holder 7 minutters innlegg, uavhengig om de har noe å si eller ikke». Hennes påstand var at kvinner ikke tar seg til rette foran mikrofonen på samme måte, og at i hvert fall småbarnsmødre må prioritere tiden sin strengt.

I programmet møtte hun Knut Storbakken som ga henne helt rett og sammenlignet med rikspolitikken. På Stortinget har man stort sett tre og fem minutters taletid og et langt strammere debattopplegg enn i de fleste kommunestyrer. Storberget fortalte om arbeidet fra sin ministertid, der saksframleggene var på én A4 side. I lokalpolitikken skal det ikke rare saken til før sidetallet bikker femti og hundre. I tillegg pekte han på paradokset at stortingspolitikerne er betalt for å drive med politikk, men likevel klarte å holde seg innenfor et stramt debattopplegg. Lokalpolitikere gjør jobben på fritiden.

Vi må ta på alvor problemene med å rekruttere unge, og særlig kvinner til politikken. I Mandal har jeg, og blant andre Hanne Nøding, flere ganger forsøkt å kutte ned på møtelengden ved å begrense taletiden. Det blir alltid møtt med protest og stemt ned. Begrunnelsen er alltid at det er demokratisk å la folk få ytre seg om det de vil i en hver sak, så lenge de vil. Men, hvor demokratisk blir det om alle som deltar i politikken er oss middelaldrende menn, som bruker uendelig med tid på å vikle ut våre synspunkter mens vi står foran mikrofonen?

Døgnets timer er verdifulle, og bør brukes på noe verdifullt. Lokaldemokrati kan være en verdifull tidsbruk, men den blir verdiløs om den sløses med.

Det siste bystyremøtet i Mandal tok over ni timer. I tillegg hadde partiene sine gruppemøter som sikkert tok et par timer tidligere i uken, og saksheftet var på 1103 (!) sider, fordelt på 21 saker. La oss si at man leser én side på ett minutt, så tar det 18 timer bare å lese saksheftet. Så om man tar vervet som lokalpolitiker noenlunde alvorlig gikk det med 30 timer til politikk den uken. Man skal være villig til å forsake ganske mye for fellesskapet for å synes at det er greit bruke så mye tid på lokalpolitikk.

På toppen av tidsbruken kommer kommentarfeltenes idioterklæringer fra alle kanter når man står fram med sitt politiske engasjement. Så det er lett å forstå Sarromaas svar på spørsmål om hun tar gjenvalg: Ikke faen!

Knudsen på prærien

Førsteamanuensis Jon P. Knudsen kaller i sitt debattinnlegg «Vill vest i vest» i Fædrelandsvennen 5. juni Mandal en «handlingslammet kommune», og sammenligner oss med Lyngdal som «kjører landsdelens mest spennende løp mot en ny kommunestruktur». Det er ingen i Mandal som ikke ønsker Lyngdal alt mulig godt, men det lokalpatriotiske immunforsvaret vekkes når Knudsen forteller at Mandal «sitter med dårlige kort».

Jeg skjønner jo at Knudsen vil yppe til debatt, men han gjør det svært enkelt for seg når han baserer sin elendighetsbeskrivelse av Mandal utelukkende på synsing. Knudsens inntrykk av Mandal preges av lokalpressens skandaleoppslag, ikke på akademisk analyse. Det er synd, for Knudsen kunne faktisk ha kommet med en ny vinkling på en spennende debatt om kommunereform, i stedet for å forsterke en oppfatning om at det står dårlig til i Mandal. Akademisk etterettelighet kunne kanskje oppveid noe for tabloide presseoppslag, for er det slik som Knudsen hevder at Mandal er en kommune «uten evne til annet enn indre kjekl»?

Jeg vil presentere for Knudsen noe – listen kunne vært mye lenger – av det Mandal faktisk er, og som er ganske lett å få øye på, om man ser etter. Så kan jeg selvfølgelig bare håpe at han vurderer dette om det skulle dukke opp et behov for å tilføre reformdebatten akademisk tyngde.

  • Mandal rangeres som tredje beste kommune på Kommunebarometeret. Av 428 kommuner i landet rangeres altså Mandal som tredje best. Mandal har i den siste fireårsperioden hvert år økt på denne rangeringen. Man kan si mye om slike undersøkelser og rangeringer, men Kommunebarometeret er den mest omfattende sammenligningen av norske kommuner som gjøres, og den gjøres av Kommunenes Sentralforbund.
  • Mandal har bygget et stort og flott kulturhus, som både er en kunstnerisk suksess og en publikumsfavoritt, for hele regionen. Et slikt løft klarer man bare å gjøre om man samarbeider og er sulten på resultater. Kulturbyen Mandal er et eldorado for kulturopplevelser gjennom hele året og hele sommersesongen kan man oppleve gratis kulturopplevelser betalt av et levedyktig næringsliv.
  • På tross av det man kan få inntrykk av i avisene har det politiske flertallet og den kommunale administrasjonen i Mandal tatt ansvar og styrer skuta mot smulere økonomisk farvann. Som de fleste norske kommuner har Mandal pengesorger, men det er viktig å huske at vi har tatt store investeringer som mange andre kommuner har foran seg. Jovisst har det vært rabalder i Mandalspolitikken, men når ble det et ideal at alle politikere skal være enig hele tiden? Viser ikke resultatene i Mandal at «fred er ei det beste, men at man noe vil»?
  • Mandal tiltrekker seg offentlige investeringer; ny videregående skole er bygget og fengsel skal bygges i byen.
  • De gamle industriområdene i Mandal transformeres til nye, flotte boområder, med gode uteområder tilpasset byens sjel og historie. Det bygges og selges boliger i forbløffende omfang i Mandal.
  • Senter for innovativ design og produksjon, SINPRO, er et klyngesamarbeid som er under oppbygging i Mandal, med bred deltakelse fra regionens næringsliv. Et næringsliv som i oppsiktsvekkende stor grad er i internasjonal toppklasse i sine bransjer. Hele Sørlandet er preget av en industriell kreativitet som har sitt utspring i Mandal.
  • Folkehøyskolen SKAP blir nå en realitet, som resultat av utrettelig ildsjelsarbeid og politisk velvilje, men først og fremst på bakgrunn av en god idé. Dem er det etter hvert mange av i Mandal, og det er grunn til å forvente en eksponentiell vekst av ideer når 100 kreative, unge mennesker inntar byen og næringslivet her.
  • Mandals restaurant- og handelsliv er i nasjonal eliteklasse og er i seg selv en grunn for mange til å reise til Mandal. Slike investeringer og satsinger som vi ser i disse bransjene skjer ikke i en kommune på kanten av stupet.
  • Amfisenteret i Mandal sentrum trekkes av mange fram som et godt eksempel på integrering av kjøpesenter i bymiljøet og et resultat av god planlegging.
  • Mandal var i fjor nominert til «Attraktivt sted»-prisen i selskap med fem andre veldrevne kommuner. Juryleder var Erling Dokk Holm, som Jon P. Knudsen bør kjenne godt, og som har mye av sitt akademiske virke i samme fagfelt som Knudsen. Mandal trekkes faktisk ofte fram som et godt eksempel på byplanlegging.
  • Det politiske miljøet har vist samling og handlekraft i plassering av ny E39, og vi har svært tidlig pekt ut vår foretrukne kurs i kommunereformen, og tatt initiativ i regionen. Mandal har i samarbeidets ånd bare forholdt seg til ett løp, og vist respekt for de mindre nabokommunenes behov for å se på flere alternativer. Dette mener jeg er uttrykk for en raushet, snarere enn handlingslammelse. For Mandal har absolutt andre alternativer enn de andre kommunene i Lindesnesregionen, men vi har ment at det mest redelige er å gå «all in» og være redelige i reformprosessen sammen med de kommunene vi har samarbeidet med i så mange år.
  • Lindesnesregionen har vært en suksess. MAREN – renovasjonsselskapet, Brannvesenet Sør, Landbrukskontoret er alle eksempler på prosjekter som ikke bare er interessante lokalt sett, men som også vekker interesse fra omverdenen.
  • Som en del av samarbeidsprosjektet Lindesnesregionen har Mandal lagt til rette for billige, tilgjengelige båtplasser for hele regionen, og dermed også gitt lett tilgang til en av Norges vakreste skjærgårdsparker.

At Knudsen mener at Lyngdal kjører landsdelens mest spennende løp mot en ny kommunestruktur er interessant, og vi har alle forskjellige oppfatninger av spenning. Personlig er jeg av den klare oppfatning at den virkelige spenningen knytter seg til Kristiansand. Dersom kommunereformen resulterer i at Kristiansand kommer på b-laget blant norske storbyer spiller kommunesammenslåingen i Mandal og Lyngdal liten rolle.

Knudsen er velkommen til Mandal i sommer, om ikke annet for en kopp kaffe på vei til Lyngdal, så kan vi snakke sammen litt om visjoner for landsdelen vår. Da vil det være fort gjort å påvise Mandals glimrende utgangsposisjon i en gylden framtid for Sørlandet.