Lokal klimapolitikk

Høyres lokale klimapolitikk

Lokal klimapolitikk

Et grønt skifte er mulig med en ambisiøs, lokal klimapolitikk

Miljø- og klimapolitikk henger naturlig sammen med et konservativt tenkesett. Konservativ tenkning baserer seg nettopp på ideen om at hver generasjon, bygger på det bestående, og prøver å gjøre samfunnet litt bedre.  Miljøpolitikk er viktig, og en god lokal miljøpolitikk bidrar til et godt lokalsamfunn.  Høyre tror derfor på en aktiv miljøpolitikk, som virker lokalt.

Mandal er en god miljøkommune på mange områder, men Høyre har enda større ambisjoner. Vi vil blant annet:

  • At så mange som mulig av kommunens biler skal være utslippsfrie, og etablere fler hurtigladestasjoner.
    En utslippsfri bilpark er bra for miljøet og kommunens økonomi.
  • Knytte klimakrav til offentlige innkjøp
    Kommunen er den største innkjøperen av varer og tjenester i lokalsamfunnet. Gjennom å knytte strengere miljøkrav til leverandørene utfordrer vi til nytenkning som kommer hele samfunnet til gode. Det er etter hvert mange eksempler på bedrifter som har blitt tvunget til å tenke miljøvennlig, med den konsekvens at de har spart samfunnet for store miljøbelastninger og selv spart store summer.
  • Fortsette enøksatsingen i kommunen og miljøsertifisere kommunale virksomheter.
    Kravene til miljøvennlig drift skal selvfølgelig også gjelde kommunen selv.
  • Innføre sortering av hytteavfall og at offentlige søppeldunker også skal ha kildesortering.
    Både heltids- og deltidsinnbyggere i Mandal skal oppleve at det er lagt godt til rette for resirkulering, og sortert søppel er en ressurs som vi bør utnytte fullt ut.
  • Sertifisere Sjøsanden som Blått Flagg-strand.
    Blått Flagg fremmer bærekraftig utvikling ved strender og marinaer, gjennom strenge krav til miljøledelse, vannkvalitet, sikkerhet og service, miljøopplæring og informasjon.

Høyres overordnede mål for klimapolitikken er at Mandal skal redusere klimautslippene med 50 % innen 2030 og være klimanøytrale innen 2050. Framtiden som klimanasjon bør være vårt viktigste satsingsområde, og med vår høykompetente arbeidskraft og innovasjonsmiljø kan vi lede an i en bransje som vil bli minst like stor som oljebransjen har vært.

Godt miljøvalg!

Nettroll

En kvinnelig politiker mindre

Ung kvinne som kjeder seg

Vi risikerer demokratisk degenerering om vi ikke klarer rekruttere unge kvinner til politikken © colourbox.com

Lillehammer og Oppland Venstres Sanna Sarromaa har trukket seg fra politikken. Den direkte årsaken er den hetsen som hun ble offer for etter at et internt notat hun sendte til sine politiske kolleger, ble lekket. I notatet, om man så helt bort fra kontekst og ikke kjente verken Sarromaa eller saken, kunne man hvis man ville tolke Sarromaa dit hen at hun mener at funksjonshemmede ikke har noe i en vanlig norsk skole å gjøre. Men, det var også én annen nærliggende tolkning, nemlig at det ikke er alle funksjonshemmede som bør gå i vanlige klasser, fordi det ikke er det beste for dem. Dersom man i tillegg hadde lest eller hørt noe av det Sarromaa tidligere har sagt og skrevet ville det vært umulig å ikke bruke den andre tolkningen. I stedet valgte alt for mange, også media, å vinkle det slik at Sarromaa er en ond og kynisk person som attpåtil går løs på vergeløse barn. Dermed kunne de krenkede slippe seg løs, og det gjorde de så til gangs at Sarromaa til slutt valgte å trekke seg fra politikken. Et stort tap for Venstre, og om hun i tillegg trekker seg fra den offentlige debatten; for oss alle. Som hun selv sier det; «En kvinnelig politiker mindre». Vi har dessverre ingen å miste.

Sarromaa, som kaller seg superfeminist, deltok i Søndagsavisa i P2 31. mai  og snakket om kostnadene for småbarnsmødre å delta i politikken. Møtene drar ut i timevis fordi debattopplegget er for løst og «middelaldrende menn som elsker sin egen stemme holder 7 minutters innlegg, uavhengig om de har noe å si eller ikke». Hennes påstand var at kvinner ikke tar seg til rette foran mikrofonen på samme måte, og at i hvert fall småbarnsmødre må prioritere tiden sin strengt.

I programmet møtte hun Knut Storbakken som ga henne helt rett og sammenlignet med rikspolitikken. På Stortinget har man stort sett tre og fem minutters taletid og et langt strammere debattopplegg enn i de fleste kommunestyrer. Storberget fortalte om arbeidet fra sin ministertid, der saksframleggene var på én A4 side. I lokalpolitikken skal det ikke rare saken til før sidetallet bikker femti og hundre. I tillegg pekte han på paradokset at stortingspolitikerne er betalt for å drive med politikk, men likevel klarte å holde seg innenfor et stramt debattopplegg. Lokalpolitikere gjør jobben på fritiden.

Vi må ta på alvor problemene med å rekruttere unge, og særlig kvinner til politikken. I Mandal har jeg, og blant andre Hanne Nøding, flere ganger forsøkt å kutte ned på møtelengden ved å begrense taletiden. Det blir alltid møtt med protest og stemt ned. Begrunnelsen er alltid at det er demokratisk å la folk få ytre seg om det de vil i en hver sak, så lenge de vil. Men, hvor demokratisk blir det om alle som deltar i politikken er oss middelaldrende menn, som bruker uendelig med tid på å vikle ut våre synspunkter mens vi står foran mikrofonen?

Døgnets timer er verdifulle, og bør brukes på noe verdifullt. Lokaldemokrati kan være en verdifull tidsbruk, men den blir verdiløs om den sløses med.

Det siste bystyremøtet i Mandal tok over ni timer. I tillegg hadde partiene sine gruppemøter som sikkert tok et par timer tidligere i uken, og saksheftet var på 1103 (!) sider, fordelt på 21 saker. La oss si at man leser én side på ett minutt, så tar det 18 timer bare å lese saksheftet. Så om man tar vervet som lokalpolitiker noenlunde alvorlig gikk det med 30 timer til politikk den uken. Man skal være villig til å forsake ganske mye for fellesskapet for å synes at det er greit bruke så mye tid på lokalpolitikk.

På toppen av tidsbruken kommer kommentarfeltenes idioterklæringer fra alle kanter når man står fram med sitt politiske engasjement. Så det er lett å forstå Sarromaas svar på spørsmål om hun tar gjenvalg: Ikke faen!

Knudsen på prærien

Førsteamanuensis Jon P. Knudsen kaller i sitt debattinnlegg «Vill vest i vest» i Fædrelandsvennen 5. juni Mandal en «handlingslammet kommune», og sammenligner oss med Lyngdal som «kjører landsdelens mest spennende løp mot en ny kommunestruktur». Det er ingen i Mandal som ikke ønsker Lyngdal alt mulig godt, men det lokalpatriotiske immunforsvaret vekkes når Knudsen forteller at Mandal «sitter med dårlige kort».

Jeg skjønner jo at Knudsen vil yppe til debatt, men han gjør det svært enkelt for seg når han baserer sin elendighetsbeskrivelse av Mandal utelukkende på synsing. Knudsens inntrykk av Mandal preges av lokalpressens skandaleoppslag, ikke på akademisk analyse. Det er synd, for Knudsen kunne faktisk ha kommet med en ny vinkling på en spennende debatt om kommunereform, i stedet for å forsterke en oppfatning om at det står dårlig til i Mandal. Akademisk etterettelighet kunne kanskje oppveid noe for tabloide presseoppslag, for er det slik som Knudsen hevder at Mandal er en kommune «uten evne til annet enn indre kjekl»?

Jeg vil presentere for Knudsen noe – listen kunne vært mye lenger – av det Mandal faktisk er, og som er ganske lett å få øye på, om man ser etter. Så kan jeg selvfølgelig bare håpe at han vurderer dette om det skulle dukke opp et behov for å tilføre reformdebatten akademisk tyngde.

  • Mandal rangeres som tredje beste kommune på Kommunebarometeret. Av 428 kommuner i landet rangeres altså Mandal som tredje best. Mandal har i den siste fireårsperioden hvert år økt på denne rangeringen. Man kan si mye om slike undersøkelser og rangeringer, men Kommunebarometeret er den mest omfattende sammenligningen av norske kommuner som gjøres, og den gjøres av Kommunenes Sentralforbund.
  • Mandal har bygget et stort og flott kulturhus, som både er en kunstnerisk suksess og en publikumsfavoritt, for hele regionen. Et slikt løft klarer man bare å gjøre om man samarbeider og er sulten på resultater. Kulturbyen Mandal er et eldorado for kulturopplevelser gjennom hele året og hele sommersesongen kan man oppleve gratis kulturopplevelser betalt av et levedyktig næringsliv.
  • På tross av det man kan få inntrykk av i avisene har det politiske flertallet og den kommunale administrasjonen i Mandal tatt ansvar og styrer skuta mot smulere økonomisk farvann. Som de fleste norske kommuner har Mandal pengesorger, men det er viktig å huske at vi har tatt store investeringer som mange andre kommuner har foran seg. Jovisst har det vært rabalder i Mandalspolitikken, men når ble det et ideal at alle politikere skal være enig hele tiden? Viser ikke resultatene i Mandal at «fred er ei det beste, men at man noe vil»?
  • Mandal tiltrekker seg offentlige investeringer; ny videregående skole er bygget og fengsel skal bygges i byen.
  • De gamle industriområdene i Mandal transformeres til nye, flotte boområder, med gode uteområder tilpasset byens sjel og historie. Det bygges og selges boliger i forbløffende omfang i Mandal.
  • Senter for innovativ design og produksjon, SINPRO, er et klyngesamarbeid som er under oppbygging i Mandal, med bred deltakelse fra regionens næringsliv. Et næringsliv som i oppsiktsvekkende stor grad er i internasjonal toppklasse i sine bransjer. Hele Sørlandet er preget av en industriell kreativitet som har sitt utspring i Mandal.
  • Folkehøyskolen SKAP blir nå en realitet, som resultat av utrettelig ildsjelsarbeid og politisk velvilje, men først og fremst på bakgrunn av en god idé. Dem er det etter hvert mange av i Mandal, og det er grunn til å forvente en eksponentiell vekst av ideer når 100 kreative, unge mennesker inntar byen og næringslivet her.
  • Mandals restaurant- og handelsliv er i nasjonal eliteklasse og er i seg selv en grunn for mange til å reise til Mandal. Slike investeringer og satsinger som vi ser i disse bransjene skjer ikke i en kommune på kanten av stupet.
  • Amfisenteret i Mandal sentrum trekkes av mange fram som et godt eksempel på integrering av kjøpesenter i bymiljøet og et resultat av god planlegging.
  • Mandal var i fjor nominert til «Attraktivt sted»-prisen i selskap med fem andre veldrevne kommuner. Juryleder var Erling Dokk Holm, som Jon P. Knudsen bør kjenne godt, og som har mye av sitt akademiske virke i samme fagfelt som Knudsen. Mandal trekkes faktisk ofte fram som et godt eksempel på byplanlegging.
  • Det politiske miljøet har vist samling og handlekraft i plassering av ny E39, og vi har svært tidlig pekt ut vår foretrukne kurs i kommunereformen, og tatt initiativ i regionen. Mandal har i samarbeidets ånd bare forholdt seg til ett løp, og vist respekt for de mindre nabokommunenes behov for å se på flere alternativer. Dette mener jeg er uttrykk for en raushet, snarere enn handlingslammelse. For Mandal har absolutt andre alternativer enn de andre kommunene i Lindesnesregionen, men vi har ment at det mest redelige er å gå «all in» og være redelige i reformprosessen sammen med de kommunene vi har samarbeidet med i så mange år.
  • Lindesnesregionen har vært en suksess. MAREN – renovasjonsselskapet, Brannvesenet Sør, Landbrukskontoret er alle eksempler på prosjekter som ikke bare er interessante lokalt sett, men som også vekker interesse fra omverdenen.
  • Som en del av samarbeidsprosjektet Lindesnesregionen har Mandal lagt til rette for billige, tilgjengelige båtplasser for hele regionen, og dermed også gitt lett tilgang til en av Norges vakreste skjærgårdsparker.

At Knudsen mener at Lyngdal kjører landsdelens mest spennende løp mot en ny kommunestruktur er interessant, og vi har alle forskjellige oppfatninger av spenning. Personlig er jeg av den klare oppfatning at den virkelige spenningen knytter seg til Kristiansand. Dersom kommunereformen resulterer i at Kristiansand kommer på b-laget blant norske storbyer spiller kommunesammenslåingen i Mandal og Lyngdal liten rolle.

Knudsen er velkommen til Mandal i sommer, om ikke annet for en kopp kaffe på vei til Lyngdal, så kan vi snakke sammen litt om visjoner for landsdelen vår. Da vil det være fort gjort å påvise Mandals glimrende utgangsposisjon i en gylden framtid for Sørlandet.

© Sven Seljom 2015

Søndagsåpne butikker i sommer

Adolph Tidemands bro

Et favorittmotiv i Mandal. Ikke så relevant for saken, men så mange som mulig bør få se det.

Jeg er ikke tilhenger av søndagsåpne butikker på generelt grunnlag. Men, jeg mener det er gode grunner for å søke om at butikkene i Mandal får lov til å holde søndagsåpent i juli og halve august, til etter Skalldyrfestivalen.

Først og fremst fordi handelsstanden selv mener det er en god idé, men også fordi jeg tror det bidrar til at sommergjestene våre opplever byen vår som mer åpen og gjestfri. Det er sommergjestene våre som gjør at vi som er fastboende har en fantastisk by å bo og leve i hele året, og vi må legge alt til rette for en god opplevelse for dem når de kommer.

Konkurransen om sommergjestene er stor fra hele verden. Vi bør ikke la noen virkemidler være uprøvd for å hevde oss i denne konkurransen.

Da dette var oppe i bystyret i forrige møte var forslaget å søke om tre måneder søndagsåpent. Det er grunn til å hevde at det er et unødig langt tidsrom. Bransjen selv ser ut til å mene at det holder med de seks søndagene i juli og halve august. Jeg vil derfor be om at vi får denne saken opp igjen i neste bystyremøte, og dette har allerede Frp gitt sin tilslutning til. Forhåpentlig er det også flere andre som kan vurdere denne saken annerledes når det kun er snakk om de seks mest besøkte ukene i året.

Skiløpere i Sochi-OL 2014

Hvordan blir det å være norsk OL-deltaker i 2022?

Skiløpere i Sochi-OL 2014

Hvordan vil våre idrettshelter føle seg som deltaker i et arrangement som Norge av økonomiske og etiske grunner ikke ville arrangere?

Jeg er ingen varm tilhenger av å arrangere OL, men det er ikke vanskelig å se at dette har vært et av de viktigste idrettsarrangementene for nordmenn. Enkelte ganger har man jo hatt inntrykk av at vinter-OL arrangeres utelukkende for Norges skyld, og at de andre landene sporty stiller opp for at det skal se ut som en ekte konkurranse.

Jeg synes derfor mange av dem som nå jubler over Norges nei tar litt lett på konsekvensene. For noen var det prisen som avgjorde. Men om ikke Norge har råd til å arrangere OL, hvem har det da? Nå driver vi OL-arrangementet rett i armene på totalitære regimer i Kina eller Kasakhstan, som i hvert fall har bedre ting å bruke penger på enn sportsfester og OL-korrupsjon. Skal norske idrettsutøvere og idrettsledere rusle rundt på storslåtte sportsarenaer, i land der innbyggerne har langt mer alvorlige ting å bekymre seg over enn manglende vann i svømmebassengene, og late som ingenting? Skal norske TV-seere heie fram våre idrettsutøvere samtidig som vi puster lettet ut over at vi slapp å arrangere elendigheten?

Og så er det de som mener at «Ha! Der fikk de snobbete OL-pampene en på truten!» Men, om man ikke vil støtte et pompøst, korrumpert og virkelighetsfjernt regime er det da greit å ta i mot medaljene deres? Hvordan vil våre idrettshelter føle seg som deltaker i et arrangement som Norge av økonomiske og etiske grunner ikke ville arrangere?

Vi har lest om absurde krav fra IOC, om cocktails med kongen og egne kjørefelt. Kunne vi ikke sett for oss at Norge sa at vi kan arrangere OL, men vi har våre betingelser – take it or leave it! På den måten kunne vi kanskje, om IOC virkelig mener at de ønsker å endre seg, få til en endring raskt. Å tro at Kina stiller slike krav er neppe realistisk.

Forside ekspertuvalgets delrapport om kommunestruktur

Kommunesammenslåing

Nygifte i blomstereng

Kommunereformen handler om å finne en livslang partner, ikke en sommerflørt.
© Colourbox

Kommunesammenslåing må ikke reduseres til å bli et politisk spill. Kommunesammenslåing handler om at naboer med felles interesser setter seg sammen og lager en ny kommune, til beste for innbyggerne. På denne måten kan vi legge til rette for utvikling og gode tjenester også i framtiden.

Kommunegrensene er som oftest et kunstig, administrativt skille mellom lokalsamfunn som ellers har svært mye til felles, for eksempel bo- og arbeidsområder. Ved en sammenslåing kan vi sørge for en mer helhetlig areal- og transportplanlegging slik at vi kan legge enda bedre til rette for å opprettholde lokalsamfunnene i kommunen, og skape vekst. En større kommune kan sikre at vi beholder arbeidsplasser og kommunale tjenester også utenfor byene, og at innbyggerne får best mulig tjenester.

For mange knytter det seg sterke følelser til hjemstedet, og mange frykter at noe av stedets egenart skal forsvinne ved en kommunesammenslåing. Men en sammenslåing betyr ikke at stedene i kommunen blir slått sammen. Det betyr at den kommunale sentraladministrasjonen blir slått sammen, men tjenestene skal fortsatt leveres der folk bor. Det er viktig å ta vare på den lokale identiteten ved en kommunesammenslåing, og det er jeg sikker på at vi kan klare, om vi har respekt for hverandres egenart og behov.

Forrige gang vi hadde en kommunereform i Norge var for femti år siden, da kommunene fikk ansvar for 9-årig folkeskole. Siden den gang har kommunene fått svært mange andre oppgaver, oppgaver som krever gode fagfolk og sterke fagmiljøer. Skal vi klare å levere og utvikle gode tjenester også i framtiden trenger vi en bedre organisering av tjenesteproduksjonen.

Noen mener vi ikke trenger større kommuner fordi det finnes land med mindre kommuner enn Norge. Det er sant, men kommunene i de landene har da også langt færre oppgaver enn i Norge. Der kommunene har omtrent samme oppgaver som i Norge, er bildet annerledes. Sveriges kommuner har i gjennomsnitt 31.000 innbyggere og Danmark 55.000, mens Norge har 11.000. Det vises også ofte til at små kommuner har flere fornøyde innbyggere, men de små kommunene får mer penger pr. innbygger enn de store. Om vi korrigerer for inntektsforskjellen er det ikke lenger en tydelig forskjell mellom små og store. Når vi i tillegg vet at 80 % av befolkningsveksten i Norge de siste ti årene har skjedd i og rundt de fem største byene, tyder det på at folk også trives godt i mer befolkningstette områder.

Denne kommunereformen skal kanskje vare i femti år. Da er det viktig at vi løfter blikket og ser langt framover. Vi må forandre kommunene for å bevare gode tjenester også i framtiden; skoler, barnevern, sosialtjeneste, kultur, barnehage og pleie og omsorg, for å nevne noen av velferdskommunens oppgaver. De som trenger disse tjenestene mest, barn, syke og gamle, fortjener at vi tar ansvaret og ruster fellesskapet for framtiden.

Referanser
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/dok/rapporter_planer/rapporter/2014/Kriterier-for-god-kommunestruktur.html?id=754164
http://www.bt.no/spesial/kommunebygger/#!/lagkart
http://www.nordregio.se/System/News-on-hold/Latest-developments-in-the-Nordic-countries/En-rask-urban-befolkningsvekst-ikke-bare-i-hovedstadsregionen/

© Aftenposten

Flere lærlinger

Håndverker og lærling ved maskin

Lærlinger er viktig for å opprettholde håndverk, industri og tjenester.

NHO kommer i Aftenposten 2. sept med et forslag til hvordan vi kan øke antallet lærlinger i norske bedrifter; still krav om at lærlinger skal være involvert i oppdrag for det offentlige. Det er enkelt for det offentlige i sine anbudsinnhentinger å ha dette som et krav. Dagens ordning med at bedriften skal være godkjent for lærlinger fungerer ikke, fordi det ikke nødvendigvis betyr at bedriften har lærlinger eller bruker dem til å løse relevante oppdrag.
Skal vi lykkes med å gi et variert skoletilbud til de unge må vi også opprettholde en levende og attraktiv lærlingtradisjon. Vi bør også få tilbake de såkalte paragraf 20-løpene som innebar mindre skole og mer praksis i læretiden. Det passer godt for enkelte, og er med på å skape vinnere i stedet for tapere. Det er viktig for vår konkurranseevne og samfunnsutvikling at vi har kompetente fagarbeidere.
Så må vi også passe på at kommuner og andre offentlige tjenesteytere også oppfyller sitt ansvar med å ta inn lærlinger.

© Sven Seljom

«Bryggegata stengt» – Was bedeutet das?

© Sven Seljom

Vi bør forsøke se byen vår med sommergjestenes øyne, og vise veien inn i stedet for ut.

Mandal lever av sommergjester. Det er ingen som bor i Mandal som bør være i tvil om at det er takket være sommergjestene at vi har et stort utvalg butikker, en levende havn og yrende sommerliv. Og etter min mening Sørlandets klart beste restauranttilbud.
Imidlertid kan det se ut som om vi glemmer det noen ganger. Nå som det rigges til fest vet vi at det kommer opp mot 40.000 gjester til byen vår. Mange av disse er ikke lokalkjente. Når da hovedfartsåren gjennom byen må stenges er det neppe nok å få vite at den er stengt. Omkjøringen må skiltes. Det er ikke lett for en tysk gjest som skal til Sjøsanden å vite at han skal kjøre om Budokka, via Halshaug, for å komme fram. Allerede på E39 burde det stått forklaring på hvordan man best kommer fram til Sjøsanden.
Når jeg tenker på mine egne reiseopplevelser er det først og fremst menneskene der jeg var jeg husker. Eller det vil si de stedene jeg opplevde å være velkommen. Stopper man på gaten i Barcelona og ser seg litt forvirret omkring kommer det straks noen løpende og vil forklare veien. De innleder gjerne med velkommen til Barcelona, spør om du trives og gir seg dermed i kast med en forklaring på veien som er helt annerledes enn den forrige som forklarte veien. Men det er underordnet. Man føler seg velkommen. Barcelona framstår som en by av turistverter. Det kan Mandal også gjøre!
Hvis vi tenker vennlighet overfor sommergjestene våre i alt vi foretar oss, kan vi sikre at vi har en flott by også de ti månedene i året sommergjestene ikke er her. Neste gang du står bak en sommergjest som forsøker dekode parkeringsautomatens regler for henstilling av kjøretøy, bør du ikke sukke oppgitt bak henne, men gi deg til kjenne med et vennlig smil og tilby assistanse.
Nå rigges byen til sommerens store fest, og det er blitt et proft og velsmurt arrangement. La oss benytte anledningen til også å vise at vi er Norges mest gjestfrie by!

Fra ap.no

Velfortjent resultat

Faksimile fra ap.no

Saken om Faizullah Muradi kan ha avdekket at forsvaret har rekruttert mindreårige til soldatoppdrag. © ap.no

Morten Ekeland, lokal SV-politiker, har de siste ukene vist at engasjement nytter. Han har lykkes med å sette fokus på en urimelig praksis mot asylsøkere som har bistått våre soldater i væpnede aksjoner i utlandet. Forhåpentligvis vil dette medføre at Faizullah Muradi og andre i lignende situasjon får asyl i Norge. Det er ikke dårlig at en lokalpolitiker har vært katalysator for at en regjering og stat endrer politikk. Dette viser at det faktisk nytter å kjempe for det man tror på, at liten tue kan velte stort lass. Noe å tenke på for alle dem som mener at politikk bare er tomt prat og at det ikke er vits i å engasjere seg, for det er ikke mulig å endre noe likevel. Det er også godt å vite at vi har en regjering som faktisk evner å handle når urimeligheter i politikken blir avdekket, og ikke rir prinsipper i den tro at å endre standpunkt er et tegn på svakhet.

Så er det også slik at asyl handler om mer enn å få behandlet en søknad. I disse dager skal bystyret i Mandal vedta en strategi for integreringsarbeidet som gjøres mot flyktninger. De kommunene som lykkes med dette arbeidet får tilgang på en betydelig ressurs, både økonomisk og sosialt. De som ikke lykkes sitter med en stor utgiftspost. Vi må sørge for at Mandal befinner seg i den første kategorien. For at vi skal lykkes med en slik strategi må vi huske at integrering ikke først og fremst handler om en kommunal plan, men om våre egne holdninger. Det engasjementet vi har vist i saken om Faiz må fortsette også etter at blitzlampene har slukket.

© Sven Seljom 2014

Alt er ikke bare fælt

© Sven Seljom 2014

Mandal er en ganske attraktiv by. I en nylig kåring var Mandal én av fem byer som kjempet om å være Norges mest attraktive. Kongsberg stakk av med seieren.

Under overskriften «Tillitskrise i Mandal» skriver Lindesnes på lederplass om en undersøkelse som viser at det står dårlig til med tilliten til kommunens ledelse og politikere. Det er selvfølgelig synd og alvorlig at innbyggerne ikke stoler på politikerne sine.
Det undersøkelsen også viser er at det er stor forskjell på hvordan politikerne oppfatter samarbeidet seg imellom og hvordan innbyggerne oppfatter det. Det bør da være interessant å reflektere litt rundt avisens egen rolle. Det er tross alt Lindesnes avis som er den fremste kanalen for folks oppfatning av hvordan det står til med kommunen, kommunens administrasjon og politikere.
KS – Kommunenes Sentralforbund – som har gjennomført undersøkelsen Lindesnes refererer til, har også gjort en mye større og grundigere analyse av Mandal, som plasserer oss i helt norgestoppen av hva kommuner skal drive med; tjenesteproduksjon til innbyggerne. Den synes ikke Lindesnes det er verdt å skrive noe om. Det er heller ikke verdt å nevne at resultatet for 2013 viser at kommuneøkonomien er bedre enn på mange år, vi har redusert driftskostnadene og gjelden går ned.
Dekningen av politikken i Mandal foregår stort sett ved at løsrevne sitater fra en frisk og produktiv debatt settes opp mot hverandre. Dette skaper inntrykk av en politisk ledelse og administrasjon som stort sett river hverandre i håret og ellers bedriver lite. Men om Lindesnes også hadde sett på hva som faktisk blir resultatet av debatter og behandling i bystyret er det også rom for en mer nyansert vinkling. De fleste av de viktigste vedtakene gjøres med stort flertall og bred enighet, etter grundig politisk behandling. La meg kort nevne budsjettet for 2014, plasseringen av E39 og arbeidet med kommunesammenslåing. Vi er faktisk ganske gode til å løfte i flokk og jobber hardt og konstruktivt for å utvikle kommunen.
Jeg synes utviklingen av avisen Lindesnes den siste tiden er god og riktig. Ny layout, utgivelsespolitikk og journalistiske ambisjoner er modig og framtidsrettet. Jeg håper den nye linjen også vil gi en anledning til å formidle enda mer nyansert stoff fra lokalpolitikken og kommuneadministrasjonen.
I neste bystyremøte skal undersøkelsen om tillit drøftes og avisen vil sitte ringside. Det blir sikkert mange saftige punch- og onelinere å referere, og grunnlag for flere elendighetsbeskrivelser. Men kanskje det også vil være mulig å få øye på et politisk kollegium som av og til også jobber for vårt felles beste.