Hvordan blir det å være norsk OL-deltaker i 2022?

Skiløpere i Sochi-OL 2014

Hvordan vil våre idrettshelter føle seg som deltaker i et arrangement som Norge av økonomiske og etiske grunner ikke ville arrangere?

Jeg er ingen varm tilhenger av å arrangere OL, men det er ikke vanskelig å se at dette har vært et av de viktigste idrettsarrangementene for nordmenn. Enkelte ganger har man jo hatt inntrykk av at vinter-OL arrangeres utelukkende for Norges skyld, og at de andre landene sporty stiller opp for at det skal se ut som en ekte konkurranse.

Jeg synes derfor mange av dem som nå jubler over Norges nei tar litt lett på konsekvensene. For noen var det prisen som avgjorde. Men om ikke Norge har råd til å arrangere OL, hvem har det da? Nå driver vi OL-arrangementet rett i armene på totalitære regimer i Kina eller Kasakhstan, som i hvert fall har bedre ting å bruke penger på enn sportsfester og OL-korrupsjon. Skal norske idrettsutøvere og idrettsledere rusle rundt på storslåtte sportsarenaer, i land der innbyggerne har langt mer alvorlige ting å bekymre seg over enn manglende vann i svømmebassengene, og late som ingenting? Skal norske TV-seere heie fram våre idrettsutøvere samtidig som vi puster lettet ut over at vi slapp å arrangere elendigheten?

Og så er det de som mener at «Ha! Der fikk de snobbete OL-pampene en på truten!» Men, om man ikke vil støtte et pompøst, korrumpert og virkelighetsfjernt regime er det da greit å ta i mot medaljene deres? Hvordan vil våre idrettshelter føle seg som deltaker i et arrangement som Norge av økonomiske og etiske grunner ikke ville arrangere?

Vi har lest om absurde krav fra IOC, om cocktails med kongen og egne kjørefelt. Kunne vi ikke sett for oss at Norge sa at vi kan arrangere OL, men vi har våre betingelser – take it or leave it! På den måten kunne vi kanskje, om IOC virkelig mener at de ønsker å endre seg, få til en endring raskt. Å tro at Kina stiller slike krav er neppe realistisk.

Legg igjen en kommentar