Kommunesammenslåing

Nygifte i blomstereng

Kommunereformen handler om å finne en livslang partner, ikke en sommerflørt.
© Colourbox

Kommunesammenslåing må ikke reduseres til å bli et politisk spill. Kommunesammenslåing handler om at naboer med felles interesser setter seg sammen og lager en ny kommune, til beste for innbyggerne. På denne måten kan vi legge til rette for utvikling og gode tjenester også i framtiden.

Kommunegrensene er som oftest et kunstig, administrativt skille mellom lokalsamfunn som ellers har svært mye til felles, for eksempel bo- og arbeidsområder. Ved en sammenslåing kan vi sørge for en mer helhetlig areal- og transportplanlegging slik at vi kan legge enda bedre til rette for å opprettholde lokalsamfunnene i kommunen, og skape vekst. En større kommune kan sikre at vi beholder arbeidsplasser og kommunale tjenester også utenfor byene, og at innbyggerne får best mulig tjenester.

For mange knytter det seg sterke følelser til hjemstedet, og mange frykter at noe av stedets egenart skal forsvinne ved en kommunesammenslåing. Men en sammenslåing betyr ikke at stedene i kommunen blir slått sammen. Det betyr at den kommunale sentraladministrasjonen blir slått sammen, men tjenestene skal fortsatt leveres der folk bor. Det er viktig å ta vare på den lokale identiteten ved en kommunesammenslåing, og det er jeg sikker på at vi kan klare, om vi har respekt for hverandres egenart og behov.

Forrige gang vi hadde en kommunereform i Norge var for femti år siden, da kommunene fikk ansvar for 9-årig folkeskole. Siden den gang har kommunene fått svært mange andre oppgaver, oppgaver som krever gode fagfolk og sterke fagmiljøer. Skal vi klare å levere og utvikle gode tjenester også i framtiden trenger vi en bedre organisering av tjenesteproduksjonen.

Noen mener vi ikke trenger større kommuner fordi det finnes land med mindre kommuner enn Norge. Det er sant, men kommunene i de landene har da også langt færre oppgaver enn i Norge. Der kommunene har omtrent samme oppgaver som i Norge, er bildet annerledes. Sveriges kommuner har i gjennomsnitt 31.000 innbyggere og Danmark 55.000, mens Norge har 11.000. Det vises også ofte til at små kommuner har flere fornøyde innbyggere, men de små kommunene får mer penger pr. innbygger enn de store. Om vi korrigerer for inntektsforskjellen er det ikke lenger en tydelig forskjell mellom små og store. Når vi i tillegg vet at 80 % av befolkningsveksten i Norge de siste ti årene har skjedd i og rundt de fem største byene, tyder det på at folk også trives godt i mer befolkningstette områder.

Denne kommunereformen skal kanskje vare i femti år. Da er det viktig at vi løfter blikket og ser langt framover. Vi må forandre kommunene for å bevare gode tjenester også i framtiden; skoler, barnevern, sosialtjeneste, kultur, barnehage og pleie og omsorg, for å nevne noen av velferdskommunens oppgaver. De som trenger disse tjenestene mest, barn, syke og gamle, fortjener at vi tar ansvaret og ruster fellesskapet for framtiden.

Referanser
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/dok/rapporter_planer/rapporter/2014/Kriterier-for-god-kommunestruktur.html?id=754164
http://www.bt.no/spesial/kommunebygger/#!/lagkart
http://www.nordregio.se/System/News-on-hold/Latest-developments-in-the-Nordic-countries/En-rask-urban-befolkningsvekst-ikke-bare-i-hovedstadsregionen/

Legg igjen en kommentar