Ny ordfører og nye utfordringer

Natten mellom den 12 og 13 september så utsiktene til hvem som skulle bli ordfører ganske annerledes ut enn det som ble resultatet. Jeg legger ikke skjul på at den løsningen som til slutt fikk flertall i bystyret var en ganske annen enn den jeg hadde sett for meg. Jeg tror også den endelige løsningen ble en overraskelse for mange velgere.

Vi som politikere har mange utfordringer, vi skal løse kompliserte problemstillinger med knappe ressurser, det er ikke penger til å gjøre alt vi vil. På langt nær. Vi må prioritere.

Måten vi prioriterer på bør være forankret i en politikk som er gjenkjennelig for velgerne. Fordi det blir vanskelig å velge mellom partiene om den ikke er det. Og her ligger en annen utfordring vi politikere har, nemlig å opprettholde og øke interessen for valg og demokrati. Jeg er redd for at vandringer på tvers av ideologiske skillelinjer forvirrer velgerne. Det kan minske interessen for valg. Demokratiet blir et skuldertrekk, det er like uforutsigbart og uinteressant som været. Det som skjer det skjer, og det er ingenting vi kan gjøre med det.

Disse ”hestehandlene” foregår i alle partier, mitt eget parti har også noe å svare for i enkelte lokalvalgskonstellasjoner, men problemet er der like fullt. Dersom vi stadig finner nye samarbeidskonstellasjoner i lokalpolitikken for å beholde eller få posisjoner risikerer vi at politikerne framstår som en ensfarget masse, og ikke som representanter for forskjellige partier og ideologier. Tilslutt blir vi alle grå.

Vi som politikere må ikke la det være tvil om at vår første prioritet er utvikling av lokalsamfunnet, og ikke egne posisjoner.

Alt som har skjedd i Mandal og andre kommuner etter valget er innenfor demokratiets spilleregler, og innenfor lovverket. Det er ikke dermed sagt at det er bra for utviklingen av demokratiet. Man kan vinne slaget men tape krigen.

Demokratiet er under påvirkning fra mange krefter. Lokalpolitikerne er frontkjemperne. Personangrep og hatske utfall på butikken, i drosjekøen eller i avisen mot politikere reduserer interessen for og rekrutteringen til demokratiet. Paradoksalt nok er det de samme som er bekymret for demokratiets framtid som har de sterkeste utfallene. De burde tenke på at det ikke blir enklere å rekruttere til lokalpolitikken om det blir legitimt å trakassere dem som engasjerer seg.

Den eneste måten en lokalpolitiker bør straffes på er med stemmeseddelen.

Jeg ønsker vår nye ordfører lykke til. Ledelsen av vår kommune er ikke en middelhavsseilas. Vi er ikke i smult farvann, og vi har utfordringer som krever en stø hånd på roret. Det ansvaret ville du ha og det har du fått. Nå er vi spent på kursen som skal stakes ut, den har vi nemlig ikke fått ennå. Lykke til!

Legg igjen en kommentar