Knudsen på prærien

Førsteamanuensis Jon P. Knudsen kaller i sitt debattinnlegg «Vill vest i vest» i Fædrelandsvennen 5. juni Mandal en «handlingslammet kommune», og sammenligner oss med Lyngdal som «kjører landsdelens mest spennende løp mot en ny kommunestruktur». Det er ingen i Mandal som ikke ønsker Lyngdal alt mulig godt, men det lokalpatriotiske immunforsvaret vekkes når Knudsen forteller at Mandal «sitter med dårlige kort».

Jeg skjønner jo at Knudsen vil yppe til debatt, men han gjør det svært enkelt for seg når han baserer sin elendighetsbeskrivelse av Mandal utelukkende på synsing. Knudsens inntrykk av Mandal preges av lokalpressens skandaleoppslag, ikke på akademisk analyse. Det er synd, for Knudsen kunne faktisk ha kommet med en ny vinkling på en spennende debatt om kommunereform, i stedet for å forsterke en oppfatning om at det står dårlig til i Mandal. Akademisk etterettelighet kunne kanskje oppveid noe for tabloide presseoppslag, for er det slik som Knudsen hevder at Mandal er en kommune «uten evne til annet enn indre kjekl»?

Jeg vil presentere for Knudsen noe – listen kunne vært mye lenger – av det Mandal faktisk er, og som er ganske lett å få øye på, om man ser etter. Så kan jeg selvfølgelig bare håpe at han vurderer dette om det skulle dukke opp et behov for å tilføre reformdebatten akademisk tyngde.

  • Mandal rangeres som tredje beste kommune på Kommunebarometeret. Av 428 kommuner i landet rangeres altså Mandal som tredje best. Mandal har i den siste fireårsperioden hvert år økt på denne rangeringen. Man kan si mye om slike undersøkelser og rangeringer, men Kommunebarometeret er den mest omfattende sammenligningen av norske kommuner som gjøres, og den gjøres av Kommunenes Sentralforbund.
  • Mandal har bygget et stort og flott kulturhus, som både er en kunstnerisk suksess og en publikumsfavoritt, for hele regionen. Et slikt løft klarer man bare å gjøre om man samarbeider og er sulten på resultater. Kulturbyen Mandal er et eldorado for kulturopplevelser gjennom hele året og hele sommersesongen kan man oppleve gratis kulturopplevelser betalt av et levedyktig næringsliv.
  • På tross av det man kan få inntrykk av i avisene har det politiske flertallet og den kommunale administrasjonen i Mandal tatt ansvar og styrer skuta mot smulere økonomisk farvann. Som de fleste norske kommuner har Mandal pengesorger, men det er viktig å huske at vi har tatt store investeringer som mange andre kommuner har foran seg. Jovisst har det vært rabalder i Mandalspolitikken, men når ble det et ideal at alle politikere skal være enig hele tiden? Viser ikke resultatene i Mandal at «fred er ei det beste, men at man noe vil»?
  • Mandal tiltrekker seg offentlige investeringer; ny videregående skole er bygget og fengsel skal bygges i byen.
  • De gamle industriområdene i Mandal transformeres til nye, flotte boområder, med gode uteområder tilpasset byens sjel og historie. Det bygges og selges boliger i forbløffende omfang i Mandal.
  • Senter for innovativ design og produksjon, SINPRO, er et klyngesamarbeid som er under oppbygging i Mandal, med bred deltakelse fra regionens næringsliv. Et næringsliv som i oppsiktsvekkende stor grad er i internasjonal toppklasse i sine bransjer. Hele Sørlandet er preget av en industriell kreativitet som har sitt utspring i Mandal.
  • Folkehøyskolen SKAP blir nå en realitet, som resultat av utrettelig ildsjelsarbeid og politisk velvilje, men først og fremst på bakgrunn av en god idé. Dem er det etter hvert mange av i Mandal, og det er grunn til å forvente en eksponentiell vekst av ideer når 100 kreative, unge mennesker inntar byen og næringslivet her.
  • Mandals restaurant- og handelsliv er i nasjonal eliteklasse og er i seg selv en grunn for mange til å reise til Mandal. Slike investeringer og satsinger som vi ser i disse bransjene skjer ikke i en kommune på kanten av stupet.
  • Amfisenteret i Mandal sentrum trekkes av mange fram som et godt eksempel på integrering av kjøpesenter i bymiljøet og et resultat av god planlegging.
  • Mandal var i fjor nominert til «Attraktivt sted»-prisen i selskap med fem andre veldrevne kommuner. Juryleder var Erling Dokk Holm, som Jon P. Knudsen bør kjenne godt, og som har mye av sitt akademiske virke i samme fagfelt som Knudsen. Mandal trekkes faktisk ofte fram som et godt eksempel på byplanlegging.
  • Det politiske miljøet har vist samling og handlekraft i plassering av ny E39, og vi har svært tidlig pekt ut vår foretrukne kurs i kommunereformen, og tatt initiativ i regionen. Mandal har i samarbeidets ånd bare forholdt seg til ett løp, og vist respekt for de mindre nabokommunenes behov for å se på flere alternativer. Dette mener jeg er uttrykk for en raushet, snarere enn handlingslammelse. For Mandal har absolutt andre alternativer enn de andre kommunene i Lindesnesregionen, men vi har ment at det mest redelige er å gå «all in» og være redelige i reformprosessen sammen med de kommunene vi har samarbeidet med i så mange år.
  • Lindesnesregionen har vært en suksess. MAREN – renovasjonsselskapet, Brannvesenet Sør, Landbrukskontoret er alle eksempler på prosjekter som ikke bare er interessante lokalt sett, men som også vekker interesse fra omverdenen.
  • Som en del av samarbeidsprosjektet Lindesnesregionen har Mandal lagt til rette for billige, tilgjengelige båtplasser for hele regionen, og dermed også gitt lett tilgang til en av Norges vakreste skjærgårdsparker.

At Knudsen mener at Lyngdal kjører landsdelens mest spennende løp mot en ny kommunestruktur er interessant, og vi har alle forskjellige oppfatninger av spenning. Personlig er jeg av den klare oppfatning at den virkelige spenningen knytter seg til Kristiansand. Dersom kommunereformen resulterer i at Kristiansand kommer på b-laget blant norske storbyer spiller kommunesammenslåingen i Mandal og Lyngdal liten rolle.

Knudsen er velkommen til Mandal i sommer, om ikke annet for en kopp kaffe på vei til Lyngdal, så kan vi snakke sammen litt om visjoner for landsdelen vår. Da vil det være fort gjort å påvise Mandals glimrende utgangsposisjon i en gylden framtid for Sørlandet.

© Sven Seljom 2014

Alt er ikke bare fælt

© Sven Seljom 2014

Mandal er en ganske attraktiv by. I en nylig kåring var Mandal én av fem byer som kjempet om å være Norges mest attraktive. Kongsberg stakk av med seieren.

Under overskriften «Tillitskrise i Mandal» skriver Lindesnes på lederplass om en undersøkelse som viser at det står dårlig til med tilliten til kommunens ledelse og politikere. Det er selvfølgelig synd og alvorlig at innbyggerne ikke stoler på politikerne sine.
Det undersøkelsen også viser er at det er stor forskjell på hvordan politikerne oppfatter samarbeidet seg imellom og hvordan innbyggerne oppfatter det. Det bør da være interessant å reflektere litt rundt avisens egen rolle. Det er tross alt Lindesnes avis som er den fremste kanalen for folks oppfatning av hvordan det står til med kommunen, kommunens administrasjon og politikere.
KS – Kommunenes Sentralforbund – som har gjennomført undersøkelsen Lindesnes refererer til, har også gjort en mye større og grundigere analyse av Mandal, som plasserer oss i helt norgestoppen av hva kommuner skal drive med; tjenesteproduksjon til innbyggerne. Den synes ikke Lindesnes det er verdt å skrive noe om. Det er heller ikke verdt å nevne at resultatet for 2013 viser at kommuneøkonomien er bedre enn på mange år, vi har redusert driftskostnadene og gjelden går ned.
Dekningen av politikken i Mandal foregår stort sett ved at løsrevne sitater fra en frisk og produktiv debatt settes opp mot hverandre. Dette skaper inntrykk av en politisk ledelse og administrasjon som stort sett river hverandre i håret og ellers bedriver lite. Men om Lindesnes også hadde sett på hva som faktisk blir resultatet av debatter og behandling i bystyret er det også rom for en mer nyansert vinkling. De fleste av de viktigste vedtakene gjøres med stort flertall og bred enighet, etter grundig politisk behandling. La meg kort nevne budsjettet for 2014, plasseringen av E39 og arbeidet med kommunesammenslåing. Vi er faktisk ganske gode til å løfte i flokk og jobber hardt og konstruktivt for å utvikle kommunen.
Jeg synes utviklingen av avisen Lindesnes den siste tiden er god og riktig. Ny layout, utgivelsespolitikk og journalistiske ambisjoner er modig og framtidsrettet. Jeg håper den nye linjen også vil gi en anledning til å formidle enda mer nyansert stoff fra lokalpolitikken og kommuneadministrasjonen.
I neste bystyremøte skal undersøkelsen om tillit drøftes og avisen vil sitte ringside. Det blir sikkert mange saftige punch- og onelinere å referere, og grunnlag for flere elendighetsbeskrivelser. Men kanskje det også vil være mulig å få øye på et politisk kollegium som av og til også jobber for vårt felles beste.