Finnes det alternativer til eiendomsskatt?

Er det mulig å effektivisere kommunen? Spørsmålet er relevant fordi det ofte er dette som trekkes fram som det viktigste alternativet til eiendomsskatt. For å la det være sagt, jeg er ikke i tvil om at det er mulig. Dessverre blir ofte debatten så polarisert at man ender opp med to fløyer, èn som mener kommunen er komplett udugelig og èn som forsvarer den i ett og alt. Jeg tror det er viktig med flere perspektiver i debatten.

Noen ganger kan det virke som om alternativet til å løse de kommunale oppgavene akkurat slik vi gjør det nå, er å ikke løse dem i det hele tatt. Hvis det hadde vært sant trenger vi ikke kommuner. Dersom oppgavene løses på den samme måten overalt, kan det ikke være nødvendig med ulike kommuner. Da kan vi kutte ut rådmenn og administrasjon i 429 kommuner og i stedet styres av staten. Slik vil vi ikke ha det – selv om mange mener at 429 kommuner er i overkant mye. Derfor må vi aldri slutte å diskutere; hvordan kan vi løse oppgavene bedre med de samme midlene? Hva kan vi lære av andre som er bedre enn oss på dette? Er den måten vi løser oppgavene på den aller beste?

Det er lett for politikere å peke på administrasjonen av kommunen og forvente at jobben blir gjort bedre. Politikerne har imidlertid det største ansvaret for å gjøre det mulig å gjøre jobben bedre. Det er politikerne som setter målene for kommunens virksomhet. Disse målene må være tydelige. Lederansvaret for at kommunen drives mest mulig effektivt er til syvende og sist politikernes.

Det betyr ikke at politikerne vet best hvordan hjemmetjenesten skal organiserers, hvordan parkvesenet skal vedlikeholde grøntområdene eller hvordan vi får tettet flest huller i veien. Men, politikerne har ansvaret for at kommunen har den best tenkelige ledelse, og at denne ledelsen har klart for seg hva som forventes av den.

Det er imidlertid ikke alltid så lett for kommunens ledelse å vite hva som forventes, fordi det kommer beskjeder og kontrabeskjeder i ett kjør. Politikere vedtar så mye hele tiden at det blir umulig å holde orden på hvilke vedtak som til enhver tid gjelder. I tillegg kommer mediautspill; i aviser, blogger og sosiale medier fra politikere som ønsker å vise velgerne sine at de faktisk gjør noe, og kjemper deres sak. Siden det er umulig å iverksette og gjennomføre alle vedtak og innspill, blir det lett å velge ikke-handling som metode. Logikken blir: Den som ikke gjør noe, gjør i hvert fall ikke noe galt.

Et viktig virkemiddel for å effektivisere er å pålegge færre oppgaver. Lage færre planer, færre utredninger og analyser. Dette er politikernes ansvar. Politikerne må dempe befolkningens forventninger til kommunen. Ja, det er mulig å drive Mandal kommune uten eiendomsskatt, men ikke om vi skal drive med alt vi driver med i dag. Kommunen kan ikke være alt for alle. Målet må være å være mer for dem som trenger det mest.

Kommunens pengebruk må ned

Høyre har i mange år advart mot et for høyt pengeforbruk i Mandal kommune. Vi har foreslått innsparinger, men blitt stemt ned. Blant annet av dem som nå kaller oss for uansvarlige fordi vi ikke vil innføre eiendomsskatt.

Vi vil ikke at ansatte i Mandal kommune skal miste jobben, og vi skal gjøre alt vi kan for at det ikke skjer. Dersom vi må nedbemanne i Mandal kommune, kan det gjennomføres med naturlig avgang og trenger ikke få alvorlige konsekvenser for den enkelte ansatte. Det finnes gode, skånsomme strategier for nedbemanning.

Innføring av eiendomsskatt er ikke et trylleformular som løser alle problemer og skåner alle. Vi mottar stadig signaler fra bedriftsledere i Mandal som er bekymret for at eiendomsskatt vil måtte medføre oppsigelser eller konkurs. Vi må ha den samme omsorgen for ansatte i privat sektor som vi har for ansatte i offentlig. Hvis det offentlige har et for høyt kostnadsnivå er det da rettferdig at det private næringsliv skal betale for dette?

For mange husholdninger er en ekstra skatt på mange tusen i året en stor belastning. Penger man ellers ville brukt på familiens utgifter blir i stedet trukket inn for å dekke kommunens. Høyre tror at innbyggerne er i stand til å foreta sine egne prioriteringer, og det er vanskelig å akseptere å innskrenke denne muligheten, fordi vi har et for høyt offentlig forbruk. Kommunens pengebruk må ned.

Må ha det, bare må ha det

KrFs Åshild Schmidt mener i dagens Lindesnes at Mandal mangler økonomisk handlekraft. Derfor vil hun innføre eiendomsskatt. Det vi andre etterlyser er politisk handlekraft.

KrF har ordføreren i Mandal, Mandals eneste heltidspolitiker. Hvor mye mer innflytelse trenger egentlig KrF før de kan handle? Hvorfor trenerer Schmidt og partiet hennes byens budsjett? Vårt budsjettforslag viser en vei ut av uføret, kommunens regnskap viser god økonomisk styring.

Det er ingen grunn til å stole på politikere som sier at bare de får litt mer penger så skal det bli forandringer. Tillit til politikere kommer av handlekraft og gjennomføringsevne.

Hvis alt skal løses med mer penger, er også penger alt man har.

Vårt opprinnelige budsjett, det reviderte og fylkesmannens kommentarer kan lastes ned her. Som det framgår av budsjettet vil vi i 2015 ha 25 mill i akkumulert overskudd. Da har vi kontroll med driften, og kan betale ned gjelden raskere.