Knudsen på prærien

Førsteamanuensis Jon P. Knudsen kaller i sitt debattinnlegg «Vill vest i vest» i Fædrelandsvennen 5. juni Mandal en «handlingslammet kommune», og sammenligner oss med Lyngdal som «kjører landsdelens mest spennende løp mot en ny kommunestruktur». Det er ingen i Mandal som ikke ønsker Lyngdal alt mulig godt, men det lokalpatriotiske immunforsvaret vekkes når Knudsen forteller at Mandal «sitter med dårlige kort».

Jeg skjønner jo at Knudsen vil yppe til debatt, men han gjør det svært enkelt for seg når han baserer sin elendighetsbeskrivelse av Mandal utelukkende på synsing. Knudsens inntrykk av Mandal preges av lokalpressens skandaleoppslag, ikke på akademisk analyse. Det er synd, for Knudsen kunne faktisk ha kommet med en ny vinkling på en spennende debatt om kommunereform, i stedet for å forsterke en oppfatning om at det står dårlig til i Mandal. Akademisk etterettelighet kunne kanskje oppveid noe for tabloide presseoppslag, for er det slik som Knudsen hevder at Mandal er en kommune «uten evne til annet enn indre kjekl»?

Jeg vil presentere for Knudsen noe – listen kunne vært mye lenger – av det Mandal faktisk er, og som er ganske lett å få øye på, om man ser etter. Så kan jeg selvfølgelig bare håpe at han vurderer dette om det skulle dukke opp et behov for å tilføre reformdebatten akademisk tyngde.

  • Mandal rangeres som tredje beste kommune på Kommunebarometeret. Av 428 kommuner i landet rangeres altså Mandal som tredje best. Mandal har i den siste fireårsperioden hvert år økt på denne rangeringen. Man kan si mye om slike undersøkelser og rangeringer, men Kommunebarometeret er den mest omfattende sammenligningen av norske kommuner som gjøres, og den gjøres av Kommunenes Sentralforbund.
  • Mandal har bygget et stort og flott kulturhus, som både er en kunstnerisk suksess og en publikumsfavoritt, for hele regionen. Et slikt løft klarer man bare å gjøre om man samarbeider og er sulten på resultater. Kulturbyen Mandal er et eldorado for kulturopplevelser gjennom hele året og hele sommersesongen kan man oppleve gratis kulturopplevelser betalt av et levedyktig næringsliv.
  • På tross av det man kan få inntrykk av i avisene har det politiske flertallet og den kommunale administrasjonen i Mandal tatt ansvar og styrer skuta mot smulere økonomisk farvann. Som de fleste norske kommuner har Mandal pengesorger, men det er viktig å huske at vi har tatt store investeringer som mange andre kommuner har foran seg. Jovisst har det vært rabalder i Mandalspolitikken, men når ble det et ideal at alle politikere skal være enig hele tiden? Viser ikke resultatene i Mandal at «fred er ei det beste, men at man noe vil»?
  • Mandal tiltrekker seg offentlige investeringer; ny videregående skole er bygget og fengsel skal bygges i byen.
  • De gamle industriområdene i Mandal transformeres til nye, flotte boområder, med gode uteområder tilpasset byens sjel og historie. Det bygges og selges boliger i forbløffende omfang i Mandal.
  • Senter for innovativ design og produksjon, SINPRO, er et klyngesamarbeid som er under oppbygging i Mandal, med bred deltakelse fra regionens næringsliv. Et næringsliv som i oppsiktsvekkende stor grad er i internasjonal toppklasse i sine bransjer. Hele Sørlandet er preget av en industriell kreativitet som har sitt utspring i Mandal.
  • Folkehøyskolen SKAP blir nå en realitet, som resultat av utrettelig ildsjelsarbeid og politisk velvilje, men først og fremst på bakgrunn av en god idé. Dem er det etter hvert mange av i Mandal, og det er grunn til å forvente en eksponentiell vekst av ideer når 100 kreative, unge mennesker inntar byen og næringslivet her.
  • Mandals restaurant- og handelsliv er i nasjonal eliteklasse og er i seg selv en grunn for mange til å reise til Mandal. Slike investeringer og satsinger som vi ser i disse bransjene skjer ikke i en kommune på kanten av stupet.
  • Amfisenteret i Mandal sentrum trekkes av mange fram som et godt eksempel på integrering av kjøpesenter i bymiljøet og et resultat av god planlegging.
  • Mandal var i fjor nominert til «Attraktivt sted»-prisen i selskap med fem andre veldrevne kommuner. Juryleder var Erling Dokk Holm, som Jon P. Knudsen bør kjenne godt, og som har mye av sitt akademiske virke i samme fagfelt som Knudsen. Mandal trekkes faktisk ofte fram som et godt eksempel på byplanlegging.
  • Det politiske miljøet har vist samling og handlekraft i plassering av ny E39, og vi har svært tidlig pekt ut vår foretrukne kurs i kommunereformen, og tatt initiativ i regionen. Mandal har i samarbeidets ånd bare forholdt seg til ett løp, og vist respekt for de mindre nabokommunenes behov for å se på flere alternativer. Dette mener jeg er uttrykk for en raushet, snarere enn handlingslammelse. For Mandal har absolutt andre alternativer enn de andre kommunene i Lindesnesregionen, men vi har ment at det mest redelige er å gå «all in» og være redelige i reformprosessen sammen med de kommunene vi har samarbeidet med i så mange år.
  • Lindesnesregionen har vært en suksess. MAREN – renovasjonsselskapet, Brannvesenet Sør, Landbrukskontoret er alle eksempler på prosjekter som ikke bare er interessante lokalt sett, men som også vekker interesse fra omverdenen.
  • Som en del av samarbeidsprosjektet Lindesnesregionen har Mandal lagt til rette for billige, tilgjengelige båtplasser for hele regionen, og dermed også gitt lett tilgang til en av Norges vakreste skjærgårdsparker.

At Knudsen mener at Lyngdal kjører landsdelens mest spennende løp mot en ny kommunestruktur er interessant, og vi har alle forskjellige oppfatninger av spenning. Personlig er jeg av den klare oppfatning at den virkelige spenningen knytter seg til Kristiansand. Dersom kommunereformen resulterer i at Kristiansand kommer på b-laget blant norske storbyer spiller kommunesammenslåingen i Mandal og Lyngdal liten rolle.

Knudsen er velkommen til Mandal i sommer, om ikke annet for en kopp kaffe på vei til Lyngdal, så kan vi snakke sammen litt om visjoner for landsdelen vår. Da vil det være fort gjort å påvise Mandals glimrende utgangsposisjon i en gylden framtid for Sørlandet.

Forside ekspertuvalgets delrapport om kommunestruktur

Kommunesammenslåing

Nygifte i blomstereng

Kommunereformen handler om å finne en livslang partner, ikke en sommerflørt.
© Colourbox

Kommunesammenslåing må ikke reduseres til å bli et politisk spill. Kommunesammenslåing handler om at naboer med felles interesser setter seg sammen og lager en ny kommune, til beste for innbyggerne. På denne måten kan vi legge til rette for utvikling og gode tjenester også i framtiden.

Kommunegrensene er som oftest et kunstig, administrativt skille mellom lokalsamfunn som ellers har svært mye til felles, for eksempel bo- og arbeidsområder. Ved en sammenslåing kan vi sørge for en mer helhetlig areal- og transportplanlegging slik at vi kan legge enda bedre til rette for å opprettholde lokalsamfunnene i kommunen, og skape vekst. En større kommune kan sikre at vi beholder arbeidsplasser og kommunale tjenester også utenfor byene, og at innbyggerne får best mulig tjenester.

For mange knytter det seg sterke følelser til hjemstedet, og mange frykter at noe av stedets egenart skal forsvinne ved en kommunesammenslåing. Men en sammenslåing betyr ikke at stedene i kommunen blir slått sammen. Det betyr at den kommunale sentraladministrasjonen blir slått sammen, men tjenestene skal fortsatt leveres der folk bor. Det er viktig å ta vare på den lokale identiteten ved en kommunesammenslåing, og det er jeg sikker på at vi kan klare, om vi har respekt for hverandres egenart og behov.

Forrige gang vi hadde en kommunereform i Norge var for femti år siden, da kommunene fikk ansvar for 9-årig folkeskole. Siden den gang har kommunene fått svært mange andre oppgaver, oppgaver som krever gode fagfolk og sterke fagmiljøer. Skal vi klare å levere og utvikle gode tjenester også i framtiden trenger vi en bedre organisering av tjenesteproduksjonen.

Noen mener vi ikke trenger større kommuner fordi det finnes land med mindre kommuner enn Norge. Det er sant, men kommunene i de landene har da også langt færre oppgaver enn i Norge. Der kommunene har omtrent samme oppgaver som i Norge, er bildet annerledes. Sveriges kommuner har i gjennomsnitt 31.000 innbyggere og Danmark 55.000, mens Norge har 11.000. Det vises også ofte til at små kommuner har flere fornøyde innbyggere, men de små kommunene får mer penger pr. innbygger enn de store. Om vi korrigerer for inntektsforskjellen er det ikke lenger en tydelig forskjell mellom små og store. Når vi i tillegg vet at 80 % av befolkningsveksten i Norge de siste ti årene har skjedd i og rundt de fem største byene, tyder det på at folk også trives godt i mer befolkningstette områder.

Denne kommunereformen skal kanskje vare i femti år. Da er det viktig at vi løfter blikket og ser langt framover. Vi må forandre kommunene for å bevare gode tjenester også i framtiden; skoler, barnevern, sosialtjeneste, kultur, barnehage og pleie og omsorg, for å nevne noen av velferdskommunens oppgaver. De som trenger disse tjenestene mest, barn, syke og gamle, fortjener at vi tar ansvaret og ruster fellesskapet for framtiden.

Referanser
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/dok/rapporter_planer/rapporter/2014/Kriterier-for-god-kommunestruktur.html?id=754164
http://www.bt.no/spesial/kommunebygger/#!/lagkart
http://www.nordregio.se/System/News-on-hold/Latest-developments-in-the-Nordic-countries/En-rask-urban-befolkningsvekst-ikke-bare-i-hovedstadsregionen/

Kart over Lindesnesregionen

Nyttig møte mellom kommunene i regionen

Kart over Lindesnesregionen

Samarbeid for å utvikle felles muligheter er veien å gå.

Det snakkes mye om kommunereformen i disse dager, og det politiske arbeidet er i gang. Mandag var alle formannskapene samlet i flotte Marnar Aula i Øyslebø for å bli presentert en arbeidsmetodikk for hvordan vi kunne få fortgang i arbeidet. Da kan vi presentere en plan for kommunaldepartementet som kan utløse støtte og belønningsmidler for å hjelpe til med dette viktige arbeidet.

Det er mange følelser i sving når kommunenorge skal reformeres, og det gjelder å skynde seg langsomt. Men det som også er viktig er at man klarer å se felleskapets verdi som større enn kampen for å få mest mulig til sin egen kommune. Denne kvelden var en god start i så måte. Alle kommunene fikk anledning til å fortelle de andre om sine ønsker og visjoner for framtiden, men enda viktigere, på hvilke områder vi trenger hjelp og støtte fra våre naboer. Både NRK og Lindesnes hadde satt av like lang tid som politikerne til dette, og det er kanskje skuffelsen over at det ikke ble noen lokaliseringskonflikter eller beskyldninger om egoisme, navnekrangler eller noe annet juicy som gjør at Lindesnes er skuffet på lederplass i dag.

Lindesnes beklager seg over at «De snakket om alt annet enn det viktigste spørsmålet: Kommunesammenslåing og framtidig maktfordeling [det er to spørsmål]. I stedet definerte de både egne og andre kommuners behov for fokus på samfunns- og næringsutvikling.» Det er selvfølgelig greit at avisen mener at man skal bestemme hvem som skal bestemme først, men jeg synes det er en enda bedre tilnærming til en reform at vi finner ut av hvilke muligheter vi har og hvilke utfordringer vi skal løse sammen. Det tror jeg skaper et mye bedre klima for samarbeid, og det er det dette bør handle om, ikke hvor rådhuset skal ligge.