Nettroll

En kvinnelig politiker mindre

Ung kvinne som kjeder seg

Vi risikerer demokratisk degenerering om vi ikke klarer rekruttere unge kvinner til politikken © colourbox.com

Lillehammer og Oppland Venstres Sanna Sarromaa har trukket seg fra politikken. Den direkte årsaken er den hetsen som hun ble offer for etter at et internt notat hun sendte til sine politiske kolleger, ble lekket. I notatet, om man så helt bort fra kontekst og ikke kjente verken Sarromaa eller saken, kunne man hvis man ville tolke Sarromaa dit hen at hun mener at funksjonshemmede ikke har noe i en vanlig norsk skole å gjøre. Men, det var også én annen nærliggende tolkning, nemlig at det ikke er alle funksjonshemmede som bør gå i vanlige klasser, fordi det ikke er det beste for dem. Dersom man i tillegg hadde lest eller hørt noe av det Sarromaa tidligere har sagt og skrevet ville det vært umulig å ikke bruke den andre tolkningen. I stedet valgte alt for mange, også media, å vinkle det slik at Sarromaa er en ond og kynisk person som attpåtil går løs på vergeløse barn. Dermed kunne de krenkede slippe seg løs, og det gjorde de så til gangs at Sarromaa til slutt valgte å trekke seg fra politikken. Et stort tap for Venstre, og om hun i tillegg trekker seg fra den offentlige debatten; for oss alle. Som hun selv sier det; «En kvinnelig politiker mindre». Vi har dessverre ingen å miste.

Sarromaa, som kaller seg superfeminist, deltok i Søndagsavisa i P2 31. mai  og snakket om kostnadene for småbarnsmødre å delta i politikken. Møtene drar ut i timevis fordi debattopplegget er for løst og «middelaldrende menn som elsker sin egen stemme holder 7 minutters innlegg, uavhengig om de har noe å si eller ikke». Hennes påstand var at kvinner ikke tar seg til rette foran mikrofonen på samme måte, og at i hvert fall småbarnsmødre må prioritere tiden sin strengt.

I programmet møtte hun Knut Storbakken som ga henne helt rett og sammenlignet med rikspolitikken. På Stortinget har man stort sett tre og fem minutters taletid og et langt strammere debattopplegg enn i de fleste kommunestyrer. Storberget fortalte om arbeidet fra sin ministertid, der saksframleggene var på én A4 side. I lokalpolitikken skal det ikke rare saken til før sidetallet bikker femti og hundre. I tillegg pekte han på paradokset at stortingspolitikerne er betalt for å drive med politikk, men likevel klarte å holde seg innenfor et stramt debattopplegg. Lokalpolitikere gjør jobben på fritiden.

Vi må ta på alvor problemene med å rekruttere unge, og særlig kvinner til politikken. I Mandal har jeg, og blant andre Hanne Nøding, flere ganger forsøkt å kutte ned på møtelengden ved å begrense taletiden. Det blir alltid møtt med protest og stemt ned. Begrunnelsen er alltid at det er demokratisk å la folk få ytre seg om det de vil i en hver sak, så lenge de vil. Men, hvor demokratisk blir det om alle som deltar i politikken er oss middelaldrende menn, som bruker uendelig med tid på å vikle ut våre synspunkter mens vi står foran mikrofonen?

Døgnets timer er verdifulle, og bør brukes på noe verdifullt. Lokaldemokrati kan være en verdifull tidsbruk, men den blir verdiløs om den sløses med.

Det siste bystyremøtet i Mandal tok over ni timer. I tillegg hadde partiene sine gruppemøter som sikkert tok et par timer tidligere i uken, og saksheftet var på 1103 (!) sider, fordelt på 21 saker. La oss si at man leser én side på ett minutt, så tar det 18 timer bare å lese saksheftet. Så om man tar vervet som lokalpolitiker noenlunde alvorlig gikk det med 30 timer til politikk den uken. Man skal være villig til å forsake ganske mye for fellesskapet for å synes at det er greit bruke så mye tid på lokalpolitikk.

På toppen av tidsbruken kommer kommentarfeltenes idioterklæringer fra alle kanter når man står fram med sitt politiske engasjement. Så det er lett å forstå Sarromaas svar på spørsmål om hun tar gjenvalg: Ikke faen!

Kart over Lindesnesregionen

Nyttig møte mellom kommunene i regionen

Kart over Lindesnesregionen

Samarbeid for å utvikle felles muligheter er veien å gå.

Det snakkes mye om kommunereformen i disse dager, og det politiske arbeidet er i gang. Mandag var alle formannskapene samlet i flotte Marnar Aula i Øyslebø for å bli presentert en arbeidsmetodikk for hvordan vi kunne få fortgang i arbeidet. Da kan vi presentere en plan for kommunaldepartementet som kan utløse støtte og belønningsmidler for å hjelpe til med dette viktige arbeidet.

Det er mange følelser i sving når kommunenorge skal reformeres, og det gjelder å skynde seg langsomt. Men det som også er viktig er at man klarer å se felleskapets verdi som større enn kampen for å få mest mulig til sin egen kommune. Denne kvelden var en god start i så måte. Alle kommunene fikk anledning til å fortelle de andre om sine ønsker og visjoner for framtiden, men enda viktigere, på hvilke områder vi trenger hjelp og støtte fra våre naboer. Både NRK og Lindesnes hadde satt av like lang tid som politikerne til dette, og det er kanskje skuffelsen over at det ikke ble noen lokaliseringskonflikter eller beskyldninger om egoisme, navnekrangler eller noe annet juicy som gjør at Lindesnes er skuffet på lederplass i dag.

Lindesnes beklager seg over at «De snakket om alt annet enn det viktigste spørsmålet: Kommunesammenslåing og framtidig maktfordeling [det er to spørsmål]. I stedet definerte de både egne og andre kommuners behov for fokus på samfunns- og næringsutvikling.» Det er selvfølgelig greit at avisen mener at man skal bestemme hvem som skal bestemme først, men jeg synes det er en enda bedre tilnærming til en reform at vi finner ut av hvilke muligheter vi har og hvilke utfordringer vi skal løse sammen. Det tror jeg skaper et mye bedre klima for samarbeid, og det er det dette bør handle om, ikke hvor rådhuset skal ligge.

Bystyret stoppet av streik

Mandal Bystyre ble i går hindret i å fatte et viktig vedtak for byen, på grunn av streik. Formannskapssekretæren var tatt ut i streik, og skulle det gjennomføres et bystyremøte ville rådmannen eller noen i hans stab måtte skrive referat. Å streike er en rett, og skal den virke må den nødvendigvis gå ut over noen. Men, arbeidsgiveren har også en rett til å foreta virksomhetskritiske aktiviteter der ledelsen går inn i den streikendes jobb.

I respekt for de streikende var det likevel bred politisk enighet om at det ikke skulle behandles noen andre saker enn den svært presserende barnehagesaken. Derfor ble det også bedt om dispensasjon for å behandle denne ene saken. En dispensasjon bystyret ikke trengte be om, men altså gjorde, i respekt.

Fagforbundet avslo å gi dispensasjon. Dette resulterte i at Arbeiderpartiet signaliserte at de ville forlate salen om ordføreren forsøkte å sette møtet. Dette gjorde bystyret handlingslammet og vi ble tvunget til å stoppe videre behandling.

Det er ikke godt å vite hvem Fagforbundet ønsker å ramme med sin steile holdning. Men, bystyret kan det ikke ha vært, for vi hadde allerede lagt resten av sakene til et senere møte.

Må ha det, bare må ha det

KrFs Åshild Schmidt mener i dagens Lindesnes at Mandal mangler økonomisk handlekraft. Derfor vil hun innføre eiendomsskatt. Det vi andre etterlyser er politisk handlekraft.

KrF har ordføreren i Mandal, Mandals eneste heltidspolitiker. Hvor mye mer innflytelse trenger egentlig KrF før de kan handle? Hvorfor trenerer Schmidt og partiet hennes byens budsjett? Vårt budsjettforslag viser en vei ut av uføret, kommunens regnskap viser god økonomisk styring.

Det er ingen grunn til å stole på politikere som sier at bare de får litt mer penger så skal det bli forandringer. Tillit til politikere kommer av handlekraft og gjennomføringsevne.

Hvis alt skal løses med mer penger, er også penger alt man har.

Vårt opprinnelige budsjett, det reviderte og fylkesmannens kommentarer kan lastes ned her. Som det framgår av budsjettet vil vi i 2015 ha 25 mill i akkumulert overskudd. Da har vi kontroll med driften, og kan betale ned gjelden raskere.