Knudsen på prærien

Førsteamanuensis Jon P. Knudsen kaller i sitt debattinnlegg «Vill vest i vest» i Fædrelandsvennen 5. juni Mandal en «handlingslammet kommune», og sammenligner oss med Lyngdal som «kjører landsdelens mest spennende løp mot en ny kommunestruktur». Det er ingen i Mandal som ikke ønsker Lyngdal alt mulig godt, men det lokalpatriotiske immunforsvaret vekkes når Knudsen forteller at Mandal «sitter med dårlige kort».

Jeg skjønner jo at Knudsen vil yppe til debatt, men han gjør det svært enkelt for seg når han baserer sin elendighetsbeskrivelse av Mandal utelukkende på synsing. Knudsens inntrykk av Mandal preges av lokalpressens skandaleoppslag, ikke på akademisk analyse. Det er synd, for Knudsen kunne faktisk ha kommet med en ny vinkling på en spennende debatt om kommunereform, i stedet for å forsterke en oppfatning om at det står dårlig til i Mandal. Akademisk etterettelighet kunne kanskje oppveid noe for tabloide presseoppslag, for er det slik som Knudsen hevder at Mandal er en kommune «uten evne til annet enn indre kjekl»?

Jeg vil presentere for Knudsen noe – listen kunne vært mye lenger – av det Mandal faktisk er, og som er ganske lett å få øye på, om man ser etter. Så kan jeg selvfølgelig bare håpe at han vurderer dette om det skulle dukke opp et behov for å tilføre reformdebatten akademisk tyngde.

  • Mandal rangeres som tredje beste kommune på Kommunebarometeret. Av 428 kommuner i landet rangeres altså Mandal som tredje best. Mandal har i den siste fireårsperioden hvert år økt på denne rangeringen. Man kan si mye om slike undersøkelser og rangeringer, men Kommunebarometeret er den mest omfattende sammenligningen av norske kommuner som gjøres, og den gjøres av Kommunenes Sentralforbund.
  • Mandal har bygget et stort og flott kulturhus, som både er en kunstnerisk suksess og en publikumsfavoritt, for hele regionen. Et slikt løft klarer man bare å gjøre om man samarbeider og er sulten på resultater. Kulturbyen Mandal er et eldorado for kulturopplevelser gjennom hele året og hele sommersesongen kan man oppleve gratis kulturopplevelser betalt av et levedyktig næringsliv.
  • På tross av det man kan få inntrykk av i avisene har det politiske flertallet og den kommunale administrasjonen i Mandal tatt ansvar og styrer skuta mot smulere økonomisk farvann. Som de fleste norske kommuner har Mandal pengesorger, men det er viktig å huske at vi har tatt store investeringer som mange andre kommuner har foran seg. Jovisst har det vært rabalder i Mandalspolitikken, men når ble det et ideal at alle politikere skal være enig hele tiden? Viser ikke resultatene i Mandal at «fred er ei det beste, men at man noe vil»?
  • Mandal tiltrekker seg offentlige investeringer; ny videregående skole er bygget og fengsel skal bygges i byen.
  • De gamle industriområdene i Mandal transformeres til nye, flotte boområder, med gode uteområder tilpasset byens sjel og historie. Det bygges og selges boliger i forbløffende omfang i Mandal.
  • Senter for innovativ design og produksjon, SINPRO, er et klyngesamarbeid som er under oppbygging i Mandal, med bred deltakelse fra regionens næringsliv. Et næringsliv som i oppsiktsvekkende stor grad er i internasjonal toppklasse i sine bransjer. Hele Sørlandet er preget av en industriell kreativitet som har sitt utspring i Mandal.
  • Folkehøyskolen SKAP blir nå en realitet, som resultat av utrettelig ildsjelsarbeid og politisk velvilje, men først og fremst på bakgrunn av en god idé. Dem er det etter hvert mange av i Mandal, og det er grunn til å forvente en eksponentiell vekst av ideer når 100 kreative, unge mennesker inntar byen og næringslivet her.
  • Mandals restaurant- og handelsliv er i nasjonal eliteklasse og er i seg selv en grunn for mange til å reise til Mandal. Slike investeringer og satsinger som vi ser i disse bransjene skjer ikke i en kommune på kanten av stupet.
  • Amfisenteret i Mandal sentrum trekkes av mange fram som et godt eksempel på integrering av kjøpesenter i bymiljøet og et resultat av god planlegging.
  • Mandal var i fjor nominert til «Attraktivt sted»-prisen i selskap med fem andre veldrevne kommuner. Juryleder var Erling Dokk Holm, som Jon P. Knudsen bør kjenne godt, og som har mye av sitt akademiske virke i samme fagfelt som Knudsen. Mandal trekkes faktisk ofte fram som et godt eksempel på byplanlegging.
  • Det politiske miljøet har vist samling og handlekraft i plassering av ny E39, og vi har svært tidlig pekt ut vår foretrukne kurs i kommunereformen, og tatt initiativ i regionen. Mandal har i samarbeidets ånd bare forholdt seg til ett løp, og vist respekt for de mindre nabokommunenes behov for å se på flere alternativer. Dette mener jeg er uttrykk for en raushet, snarere enn handlingslammelse. For Mandal har absolutt andre alternativer enn de andre kommunene i Lindesnesregionen, men vi har ment at det mest redelige er å gå «all in» og være redelige i reformprosessen sammen med de kommunene vi har samarbeidet med i så mange år.
  • Lindesnesregionen har vært en suksess. MAREN – renovasjonsselskapet, Brannvesenet Sør, Landbrukskontoret er alle eksempler på prosjekter som ikke bare er interessante lokalt sett, men som også vekker interesse fra omverdenen.
  • Som en del av samarbeidsprosjektet Lindesnesregionen har Mandal lagt til rette for billige, tilgjengelige båtplasser for hele regionen, og dermed også gitt lett tilgang til en av Norges vakreste skjærgårdsparker.

At Knudsen mener at Lyngdal kjører landsdelens mest spennende løp mot en ny kommunestruktur er interessant, og vi har alle forskjellige oppfatninger av spenning. Personlig er jeg av den klare oppfatning at den virkelige spenningen knytter seg til Kristiansand. Dersom kommunereformen resulterer i at Kristiansand kommer på b-laget blant norske storbyer spiller kommunesammenslåingen i Mandal og Lyngdal liten rolle.

Knudsen er velkommen til Mandal i sommer, om ikke annet for en kopp kaffe på vei til Lyngdal, så kan vi snakke sammen litt om visjoner for landsdelen vår. Da vil det være fort gjort å påvise Mandals glimrende utgangsposisjon i en gylden framtid for Sørlandet.

© Sven Seljom 2015

Søndagsåpne butikker i sommer

Adolph Tidemands bro

Et favorittmotiv i Mandal. Ikke så relevant for saken, men så mange som mulig bør få se det.

Jeg er ikke tilhenger av søndagsåpne butikker på generelt grunnlag. Men, jeg mener det er gode grunner for å søke om at butikkene i Mandal får lov til å holde søndagsåpent i juli og halve august, til etter Skalldyrfestivalen.

Først og fremst fordi handelsstanden selv mener det er en god idé, men også fordi jeg tror det bidrar til at sommergjestene våre opplever byen vår som mer åpen og gjestfri. Det er sommergjestene våre som gjør at vi som er fastboende har en fantastisk by å bo og leve i hele året, og vi må legge alt til rette for en god opplevelse for dem når de kommer.

Konkurransen om sommergjestene er stor fra hele verden. Vi bør ikke la noen virkemidler være uprøvd for å hevde oss i denne konkurransen.

Da dette var oppe i bystyret i forrige møte var forslaget å søke om tre måneder søndagsåpent. Det er grunn til å hevde at det er et unødig langt tidsrom. Bransjen selv ser ut til å mene at det holder med de seks søndagene i juli og halve august. Jeg vil derfor be om at vi får denne saken opp igjen i neste bystyremøte, og dette har allerede Frp gitt sin tilslutning til. Forhåpentlig er det også flere andre som kan vurdere denne saken annerledes når det kun er snakk om de seks mest besøkte ukene i året.

Forside ekspertuvalgets delrapport om kommunestruktur

Kommunesammenslåing

Nygifte i blomstereng

Kommunereformen handler om å finne en livslang partner, ikke en sommerflørt.
© Colourbox

Kommunesammenslåing må ikke reduseres til å bli et politisk spill. Kommunesammenslåing handler om at naboer med felles interesser setter seg sammen og lager en ny kommune, til beste for innbyggerne. På denne måten kan vi legge til rette for utvikling og gode tjenester også i framtiden.

Kommunegrensene er som oftest et kunstig, administrativt skille mellom lokalsamfunn som ellers har svært mye til felles, for eksempel bo- og arbeidsområder. Ved en sammenslåing kan vi sørge for en mer helhetlig areal- og transportplanlegging slik at vi kan legge enda bedre til rette for å opprettholde lokalsamfunnene i kommunen, og skape vekst. En større kommune kan sikre at vi beholder arbeidsplasser og kommunale tjenester også utenfor byene, og at innbyggerne får best mulig tjenester.

For mange knytter det seg sterke følelser til hjemstedet, og mange frykter at noe av stedets egenart skal forsvinne ved en kommunesammenslåing. Men en sammenslåing betyr ikke at stedene i kommunen blir slått sammen. Det betyr at den kommunale sentraladministrasjonen blir slått sammen, men tjenestene skal fortsatt leveres der folk bor. Det er viktig å ta vare på den lokale identiteten ved en kommunesammenslåing, og det er jeg sikker på at vi kan klare, om vi har respekt for hverandres egenart og behov.

Forrige gang vi hadde en kommunereform i Norge var for femti år siden, da kommunene fikk ansvar for 9-årig folkeskole. Siden den gang har kommunene fått svært mange andre oppgaver, oppgaver som krever gode fagfolk og sterke fagmiljøer. Skal vi klare å levere og utvikle gode tjenester også i framtiden trenger vi en bedre organisering av tjenesteproduksjonen.

Noen mener vi ikke trenger større kommuner fordi det finnes land med mindre kommuner enn Norge. Det er sant, men kommunene i de landene har da også langt færre oppgaver enn i Norge. Der kommunene har omtrent samme oppgaver som i Norge, er bildet annerledes. Sveriges kommuner har i gjennomsnitt 31.000 innbyggere og Danmark 55.000, mens Norge har 11.000. Det vises også ofte til at små kommuner har flere fornøyde innbyggere, men de små kommunene får mer penger pr. innbygger enn de store. Om vi korrigerer for inntektsforskjellen er det ikke lenger en tydelig forskjell mellom små og store. Når vi i tillegg vet at 80 % av befolkningsveksten i Norge de siste ti årene har skjedd i og rundt de fem største byene, tyder det på at folk også trives godt i mer befolkningstette områder.

Denne kommunereformen skal kanskje vare i femti år. Da er det viktig at vi løfter blikket og ser langt framover. Vi må forandre kommunene for å bevare gode tjenester også i framtiden; skoler, barnevern, sosialtjeneste, kultur, barnehage og pleie og omsorg, for å nevne noen av velferdskommunens oppgaver. De som trenger disse tjenestene mest, barn, syke og gamle, fortjener at vi tar ansvaret og ruster fellesskapet for framtiden.

Referanser
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/dok/rapporter_planer/rapporter/2014/Kriterier-for-god-kommunestruktur.html?id=754164
http://www.bt.no/spesial/kommunebygger/#!/lagkart
http://www.nordregio.se/System/News-on-hold/Latest-developments-in-the-Nordic-countries/En-rask-urban-befolkningsvekst-ikke-bare-i-hovedstadsregionen/

© Sven Seljom

«Bryggegata stengt» – Was bedeutet das?

© Sven Seljom

Vi bør forsøke se byen vår med sommergjestenes øyne, og vise veien inn i stedet for ut.

Mandal lever av sommergjester. Det er ingen som bor i Mandal som bør være i tvil om at det er takket være sommergjestene at vi har et stort utvalg butikker, en levende havn og yrende sommerliv. Og etter min mening Sørlandets klart beste restauranttilbud.
Imidlertid kan det se ut som om vi glemmer det noen ganger. Nå som det rigges til fest vet vi at det kommer opp mot 40.000 gjester til byen vår. Mange av disse er ikke lokalkjente. Når da hovedfartsåren gjennom byen må stenges er det neppe nok å få vite at den er stengt. Omkjøringen må skiltes. Det er ikke lett for en tysk gjest som skal til Sjøsanden å vite at han skal kjøre om Budokka, via Halshaug, for å komme fram. Allerede på E39 burde det stått forklaring på hvordan man best kommer fram til Sjøsanden.
Når jeg tenker på mine egne reiseopplevelser er det først og fremst menneskene der jeg var jeg husker. Eller det vil si de stedene jeg opplevde å være velkommen. Stopper man på gaten i Barcelona og ser seg litt forvirret omkring kommer det straks noen løpende og vil forklare veien. De innleder gjerne med velkommen til Barcelona, spør om du trives og gir seg dermed i kast med en forklaring på veien som er helt annerledes enn den forrige som forklarte veien. Men det er underordnet. Man føler seg velkommen. Barcelona framstår som en by av turistverter. Det kan Mandal også gjøre!
Hvis vi tenker vennlighet overfor sommergjestene våre i alt vi foretar oss, kan vi sikre at vi har en flott by også de ti månedene i året sommergjestene ikke er her. Neste gang du står bak en sommergjest som forsøker dekode parkeringsautomatens regler for henstilling av kjøretøy, bør du ikke sukke oppgitt bak henne, men gi deg til kjenne med et vennlig smil og tilby assistanse.
Nå rigges byen til sommerens store fest, og det er blitt et proft og velsmurt arrangement. La oss benytte anledningen til også å vise at vi er Norges mest gjestfrie by!

Fra ap.no

Velfortjent resultat

Faksimile fra ap.no

Saken om Faizullah Muradi kan ha avdekket at forsvaret har rekruttert mindreårige til soldatoppdrag. © ap.no

Morten Ekeland, lokal SV-politiker, har de siste ukene vist at engasjement nytter. Han har lykkes med å sette fokus på en urimelig praksis mot asylsøkere som har bistått våre soldater i væpnede aksjoner i utlandet. Forhåpentligvis vil dette medføre at Faizullah Muradi og andre i lignende situasjon får asyl i Norge. Det er ikke dårlig at en lokalpolitiker har vært katalysator for at en regjering og stat endrer politikk. Dette viser at det faktisk nytter å kjempe for det man tror på, at liten tue kan velte stort lass. Noe å tenke på for alle dem som mener at politikk bare er tomt prat og at det ikke er vits i å engasjere seg, for det er ikke mulig å endre noe likevel. Det er også godt å vite at vi har en regjering som faktisk evner å handle når urimeligheter i politikken blir avdekket, og ikke rir prinsipper i den tro at å endre standpunkt er et tegn på svakhet.

Så er det også slik at asyl handler om mer enn å få behandlet en søknad. I disse dager skal bystyret i Mandal vedta en strategi for integreringsarbeidet som gjøres mot flyktninger. De kommunene som lykkes med dette arbeidet får tilgang på en betydelig ressurs, både økonomisk og sosialt. De som ikke lykkes sitter med en stor utgiftspost. Vi må sørge for at Mandal befinner seg i den første kategorien. For at vi skal lykkes med en slik strategi må vi huske at integrering ikke først og fremst handler om en kommunal plan, men om våre egne holdninger. Det engasjementet vi har vist i saken om Faiz må fortsette også etter at blitzlampene har slukket.

© Sven Seljom 2014

Alt er ikke bare fælt

© Sven Seljom 2014

Mandal er en ganske attraktiv by. I en nylig kåring var Mandal én av fem byer som kjempet om å være Norges mest attraktive. Kongsberg stakk av med seieren.

Under overskriften «Tillitskrise i Mandal» skriver Lindesnes på lederplass om en undersøkelse som viser at det står dårlig til med tilliten til kommunens ledelse og politikere. Det er selvfølgelig synd og alvorlig at innbyggerne ikke stoler på politikerne sine.
Det undersøkelsen også viser er at det er stor forskjell på hvordan politikerne oppfatter samarbeidet seg imellom og hvordan innbyggerne oppfatter det. Det bør da være interessant å reflektere litt rundt avisens egen rolle. Det er tross alt Lindesnes avis som er den fremste kanalen for folks oppfatning av hvordan det står til med kommunen, kommunens administrasjon og politikere.
KS – Kommunenes Sentralforbund – som har gjennomført undersøkelsen Lindesnes refererer til, har også gjort en mye større og grundigere analyse av Mandal, som plasserer oss i helt norgestoppen av hva kommuner skal drive med; tjenesteproduksjon til innbyggerne. Den synes ikke Lindesnes det er verdt å skrive noe om. Det er heller ikke verdt å nevne at resultatet for 2013 viser at kommuneøkonomien er bedre enn på mange år, vi har redusert driftskostnadene og gjelden går ned.
Dekningen av politikken i Mandal foregår stort sett ved at løsrevne sitater fra en frisk og produktiv debatt settes opp mot hverandre. Dette skaper inntrykk av en politisk ledelse og administrasjon som stort sett river hverandre i håret og ellers bedriver lite. Men om Lindesnes også hadde sett på hva som faktisk blir resultatet av debatter og behandling i bystyret er det også rom for en mer nyansert vinkling. De fleste av de viktigste vedtakene gjøres med stort flertall og bred enighet, etter grundig politisk behandling. La meg kort nevne budsjettet for 2014, plasseringen av E39 og arbeidet med kommunesammenslåing. Vi er faktisk ganske gode til å løfte i flokk og jobber hardt og konstruktivt for å utvikle kommunen.
Jeg synes utviklingen av avisen Lindesnes den siste tiden er god og riktig. Ny layout, utgivelsespolitikk og journalistiske ambisjoner er modig og framtidsrettet. Jeg håper den nye linjen også vil gi en anledning til å formidle enda mer nyansert stoff fra lokalpolitikken og kommuneadministrasjonen.
I neste bystyremøte skal undersøkelsen om tillit drøftes og avisen vil sitte ringside. Det blir sikkert mange saftige punch- og onelinere å referere, og grunnlag for flere elendighetsbeskrivelser. Men kanskje det også vil være mulig å få øye på et politisk kollegium som av og til også jobber for vårt felles beste.

Endringer i avishverdagen

Slik kan folkehøyskolen SKAP: se ut

Slik kan folkehøyskolen SKAP: se ut

Lindesnes har lagt om utgivelsesstrategien sin fra seks dagers papiravis og litt slapp nettutgave til fire dagers papirutgave og komplett nettutgave for abonnenter. Det tror jeg er en god idé, og helt i tråd med folks endrede medievaner. Vi leser simpelthen mer på nett enn på papir. Og Lindesnes har gjort en god jobb med å forberede leserne på omleggingen, det har i hvert fall ikke skortet på informasjon. Og forsikringer om at nyhetsdekningen ikke blir dårligere, snarere tvert i mot. Nå skal folk opplyses raskere og bedre.

Jeg håper det er sant, og vil gjerne tro det. Jeg håper derfor også det var tilfeldig at Lindesnes ikke dekket bystyremøtet i går selv om det altså ikke kommer papiravis i dag. Det er første gang i løpet av mine 6,5 år i bystyret at ikke lokalavisen er tilstede, og det er også første gang papiravisen ikke kommer ut på fredag. En pussig tilfeldighet, men tilfeldigheter er jo som oftest det.

Dersom avisen hadde vært i bystyret i går ville de blant annet kunne opplyst om:

  • Et samlet bystyre ønsker å starte arbeidet med å vurdere kommunesammenslåing
  • Et samlet bystyre applauderer det strålende arbeidet som gjøres for å etablere folkehøyskolen SKAP: i Mandal og lover å jobbe for dette mot sine respektive representanter på storting og i regjering.
  • Trenden i kommuneøkonomien viser positiv utvikling

Dersom lokalavisen benytter torsdagen til lavere bemanning og avspasering fordi det ikke kommer papiravis på fredag har vi virkelig gått fra asken til ilden. Men foreløpig må vi tro på tilfeldigheter.

 

Kart over Lindesnesregionen

Nyttig møte mellom kommunene i regionen

Kart over Lindesnesregionen

Samarbeid for å utvikle felles muligheter er veien å gå.

Det snakkes mye om kommunereformen i disse dager, og det politiske arbeidet er i gang. Mandag var alle formannskapene samlet i flotte Marnar Aula i Øyslebø for å bli presentert en arbeidsmetodikk for hvordan vi kunne få fortgang i arbeidet. Da kan vi presentere en plan for kommunaldepartementet som kan utløse støtte og belønningsmidler for å hjelpe til med dette viktige arbeidet.

Det er mange følelser i sving når kommunenorge skal reformeres, og det gjelder å skynde seg langsomt. Men det som også er viktig er at man klarer å se felleskapets verdi som større enn kampen for å få mest mulig til sin egen kommune. Denne kvelden var en god start i så måte. Alle kommunene fikk anledning til å fortelle de andre om sine ønsker og visjoner for framtiden, men enda viktigere, på hvilke områder vi trenger hjelp og støtte fra våre naboer. Både NRK og Lindesnes hadde satt av like lang tid som politikerne til dette, og det er kanskje skuffelsen over at det ikke ble noen lokaliseringskonflikter eller beskyldninger om egoisme, navnekrangler eller noe annet juicy som gjør at Lindesnes er skuffet på lederplass i dag.

Lindesnes beklager seg over at «De snakket om alt annet enn det viktigste spørsmålet: Kommunesammenslåing og framtidig maktfordeling [det er to spørsmål]. I stedet definerte de både egne og andre kommuners behov for fokus på samfunns- og næringsutvikling.» Det er selvfølgelig greit at avisen mener at man skal bestemme hvem som skal bestemme først, men jeg synes det er en enda bedre tilnærming til en reform at vi finner ut av hvilke muligheter vi har og hvilke utfordringer vi skal løse sammen. Det tror jeg skaper et mye bedre klima for samarbeid, og det er det dette bør handle om, ikke hvor rådhuset skal ligge.

© fvn.no

Taust om triumf

Lindesnes har referert grundig fra siste bystyremøte, men én sak unnlot de å referere. Mandal har klatret fire plasser på Kommunebarometret siden i fjor, og er nå på sekstende

© fvn.no

© fvn.no Det er grunn til å være stolt og glad på våre egne vegne. Fædrelandsvennen har dekket dette, men ikke lokalavisen.

plass av alle Norges kommuner. Vi er suverent i toppen av kommunene i Vest-Agder og på tredje plass blant kommuner det er naturlig å sammenligne oss med. Kommunebarometeret måler kommunene på det de er til for; å levere gode tjenester til innbyggerne.

Det er synd at Lindesnes ikke referer dette. At vi har store økonomiske utfordringer er kjent for de fleste, men Kommunebarometeret viser at vi også takler utfordringene godt. Det bør vi alle være stolte av og minne hverandre på når utfordringene synes å være uoverkommelige.

Grunnlovsforsamlingen

Jaabechs vei i 2014

Grunnlovsforsamlingen

Grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll. Mandals egen E. H. Jaabech deltok der. Nå bør han hedres.

Erich Haagensen Usland Jaabech var Mandals egen eidsvollsmann. Jubileumsfeiringen, og foredraget til Fylkeskonservator Frans Arne Stylegar, har belyst det ualminnelig pinlige faktum at vi ikke har noen særlige minnesmerker over ham i Mandal. Her har vi forsømt oss i generasjoner. Men, hvilken bedre anledning har vi til å gjøre noe med dette nå, i jubileumsåret? Jeg vil forsøke fremme en sak om dette i bystyremøtet førstkommende torsdag.