Endringer i avishverdagen

Slik kan folkehøyskolen SKAP: se ut

Slik kan folkehøyskolen SKAP: se ut

Lindesnes har lagt om utgivelsesstrategien sin fra seks dagers papiravis og litt slapp nettutgave til fire dagers papirutgave og komplett nettutgave for abonnenter. Det tror jeg er en god idé, og helt i tråd med folks endrede medievaner. Vi leser simpelthen mer på nett enn på papir. Og Lindesnes har gjort en god jobb med å forberede leserne på omleggingen, det har i hvert fall ikke skortet på informasjon. Og forsikringer om at nyhetsdekningen ikke blir dårligere, snarere tvert i mot. Nå skal folk opplyses raskere og bedre.

Jeg håper det er sant, og vil gjerne tro det. Jeg håper derfor også det var tilfeldig at Lindesnes ikke dekket bystyremøtet i går selv om det altså ikke kommer papiravis i dag. Det er første gang i løpet av mine 6,5 år i bystyret at ikke lokalavisen er tilstede, og det er også første gang papiravisen ikke kommer ut på fredag. En pussig tilfeldighet, men tilfeldigheter er jo som oftest det.

Dersom avisen hadde vært i bystyret i går ville de blant annet kunne opplyst om:

  • Et samlet bystyre ønsker å starte arbeidet med å vurdere kommunesammenslåing
  • Et samlet bystyre applauderer det strålende arbeidet som gjøres for å etablere folkehøyskolen SKAP: i Mandal og lover å jobbe for dette mot sine respektive representanter på storting og i regjering.
  • Trenden i kommuneøkonomien viser positiv utvikling

Dersom lokalavisen benytter torsdagen til lavere bemanning og avspasering fordi det ikke kommer papiravis på fredag har vi virkelig gått fra asken til ilden. Men foreløpig må vi tro på tilfeldigheter.

 

Strandliv

Viktigere enn sitt rykte

Reiselivsnæringen tilfører nasjonen, regionen og den enkelte kommune mye mer enn statistikken tilsier

For mange turistkontor er det vanskelig å synliggjøre viktigheten av reiselivet, men reiselivet skaper grobunn for langt flere enn dem som tradisjonelt oppfattes å tilhøre bransjen.

I statistikk for sysselsetting og omsetning innen reiseliv regnes bare de bedriftene med som er registrert som reiselivsbedrifter. Varehandelsbedrifter som har sin vesentlige omsetning om sommeren regnes bare som varehandel, selv om bedriften ikke hadde eksistert om det ikke var for den årvisse tilstrømmingen av turister.

Tømrere og byggmestre som tjener gode penger bygging og restaurering av hytter viser at det går godt i byggenæringen, men ikke som en ringvirkning av reiseliv.

Da Tusenfryd bygde Nord-Europas høyeste berg-og-dalbane i tre viste det igjen på statistikken for bygg og anlegg, men at økningen er en direkte konsekvens av en reiselivssatsing kommer ikke fram.

Fædrelandsvennen skriver i sin leder den 17. september om en viktig og riktig strukturendring innen reiselivet som utredes i disse dager. De første signalene tyder på at det blir en økt satsing fra statens side for å finansiere og legge til rette for utviklingen. Samtidig vil det bli stilt krav til bransjen selv om å profesjonalisere og organisere seg. Dette er ikke uten utfordringer i en bransje som preges av fragmentering og små aktører.

Det er som Fædrelandsvennen skriver en kjensgjerning at 61 % av tiden som brukes ute på de forskjellige turistkontorene benyttes til å hente penger til driften av kontoret. Dette er neppe fornuftig bruk av penger og ressurser. Men, dessverre framstår reiselivsnæringen for mange som et hyggelig og kanskje til tider noe støyende tilskudd til det ”virkelige” næringslivet; produksjons- og prosessindustrien, oppdrettsnæring, verfts-, olje- og leverandørindustrien.

Kanskje ville det vært enklere å få bidrag til turistkontorene også fra andre enn overnattings- og serveringssteder om kunnskapen om reiselivets ringvirkninger var større.

Hva er turisme?

Om du er turist eller ikke blir vanligvis avgjort av hvor lenge du er borte hjemmefra eller hvor langt du reiser. Statistikker basert på disse kriteriene kan ha en viss interesse, men det mest interessante aspektet ved reiseliv er forflytning av kjøpekraft. Sagt med andre ord; en turist bør også defineres som en som bruker pengene sine et annet sted enn der hun betaler skatt.

Strandliv

Turister bidrar til mer enn økt salg av iskrem.

Det geniale for en stat, eller kommune for den saks skyld, er at turister betaler alle skatter og avgifter dit de kommer uten å få offentlige tjenester tilbake. En italiener som kommer til Norge betaler direkte og indirekte moms, bensinavgift, bompenger, arbeidsgiveravgift, inntektsskatt o.s.v. uten å få verken skole, legetjenester eller annen skattefinansiert velstand. Turister er verdens hardest beskattede gruppe. Ikke nok med at de betaler alle skatter og avgifter i sitt eget land, de gjør det også der de reiser til. Det i seg selv burde være verdt en statistikk.

Men selv for en nordmann som reiser til nabokommunen for å handle en bukse gjelder det samme. Ved å bidra til økonomien i nabokommunen opprettholder han sysselsettingen, gjør bedriften og ansatte i stand til å betale sin skatt, og reiser hjem igjen til sin egen kommune for å få skattefinansierte tjenester.

Gjennom en korrekt definisjon av turisme vil det være lettere for politikere og andre beslutningstakere å se verdien av investeringer i reiseliv.

Levekårseffekten

På tross av vår rikdom har Norge til dels store levekårsutfordringer. Høy andel unge som dropper ut av skolen, høy andel unge uføre, mange i arbeidsfør alder på trygd. Det er mange grunner til disse problemene, men ett av dem er et stadig mer spesialisert og sentralisert arbeidsliv, der kravene til kompetanse er høye. Reiselivsnæringen er en av få gjenværende bransjer der man kan komme inn uten formell kompetanse og sågar gjøre karriere, uten å måtte pendle eller flytte. Reiselivsnæringen kan være en verdifull samarbeidspartner med skoleverket for elever som står i fare for å droppe ut, kan tilby arbeidsplasser for innvandrere uten formell skolegang og gi muligheter til omskolering og rehabilitering for grupper som av andre grunner har falt utenfor arbeidslivet.

Fornuftige investeringer

Gjennom å legge til rette for investeringer i reiseliv kan det offentlige skape virksomheter som ikke uten videre flytter utenlands om rammebetingelsene endrer seg. For oss på Sørlandet betyr det kort fortalt at vår skjærgård, våre vakre strender og våre idylliske småbyer ligger her uansett om arbeidskraften er billigere i Baltikum. Turistene kan bare oppleve Sørlandet her. Derfor er det fornuftig å investere i infrastruktur som vei og tog, legge til rette for flere avganger til og fra Kjevik og øke tilgjengeligheten for cruisetrafikk.

Mens man i de Forente Arabiske Emirater lenge har investert i blant annet reiseliv og miljøvennlig energiproduksjon for å demme opp for effektene av at oljen tar slutt, er det vanskelig å få øye på en tilsvarende strategi i Norge. Dersom oljeprisen skulle falle og med den investeringer og vekst, vil Norge fort sitte med store omstillingsutfordringer. Disse utfordringene burde dempes gjennom blant annet å legge til rette for et bærekraftig reiseliv, basert på miljøvennlig energi.

Illustrasjon med kalkulator og håndjern

Formueskatt er et verdivalg

Illustrasjon med kalkulator og håndjern

Formuesskatten hindrer også investeringer i små og mellomstore bedrifter.

Det diskuteres heftig om formueskatten i disse dager. Høyre lover at kommunene skal kompenseres for bortfallet av denne skatteinntekten, men det tror ikke Arbeiderpartiet på. Tvert i mot blir Arbeiderpartiet stadig sikrere på at all annen politikk enn den de selv fører til en hver tid, ender med rasering av velferdsstaten.

Det er selvfølgelig viktig og riktig at politikere diskuterer tall og beregninger, men politikk handler mest om verdivalg og prioriteringer.

Gjennom å kutte i formueskatten gjør vi det mulig å skape flere arbeidsplasser i Norge. Når det skapes arbeidsplasser vil folk klare seg selv, skape verdier for samfunnet og betale skatt. Det er etter min mening langt bedre enn at staten tar inn skatten først, for deretter å gi folk trygd fordi det mangler arbeidsplasser. Høyre tror på en trygg velferdsstat med muligheter for alle. Et av virkemidlene er å legge til rette for verdiskaping gjennom investeringer i små og mellomstore bedrifter.